Vi som pleier å gå i 8.mars demonstrasjoner har ganske lenge vært overbevist om sprengkraften i og mobiliseringsevnen til den blåblå regjeringens kvinnepolitikk. Utnevnelsen av Stortingets kanskje mest antifeministiske politiker, Solveig Horne, til likestillingsminister satte tonen allerede i oktober. Det sier også noe om hvor lite vekt Høyre legger på politikkområdet likestilling - hva Fremskrittpartiet mener vet vi jo alle.
Fotograf: Ørjan Laxaa
Etter at vi fikk smellen med Solveig Horne som likestillingsminister, er det neste vi ser redusering av den øremerkede fedrekvoten, tilbaketrekking av Likestillingsmeldingen, økning av kontantstøtten og fjerning av barnehageplasser. Det er noe av det regjeringen hittil har gjennomført, men vi kan vente oss mer. Evalueringen av sexkjøpsloven som er igangsatt, innebærer en direkte trussel om å fjerne loven. Privatisering av offentlig sektor, som regjeringen til stadighet framhever som løsningen på det meste, handler jo, når vi kommer til kjernen, om privatisering og outsourcing av store kvinnearbeidsplasser.
Nedskjæring av byråkrati i offentlig sektor, som det også stadig blir lagt vekt på, betyr at mange kvinner (det er flertall kvinner i offentlig sektor) vil miste jobbene sine. Og fjerning av formuesskatt og senking av inntektsskatten er heller ingen vinner for kvinner. Vi vet alle hvem som eier mest og tjener mest! Som om ikke dette er nok, truer altså en hestehandel med Krf i høstens regjeringsforhandlinger med å tukle vekk grunnleggende rettigheter ved å lovfeste reservasjonsrett for fastleger i abortspørsmålet. Det er ikke rart at folk er forbanna, og at mange, mange tusen benyttet 8.marstogene til å gi klar beskjed. Folk er mest rasende på Høyre, det er rett og rimelig. Vi tilgir dem ikke, de vet hva de gjør.
Kristelig folkeparti er i alle fall klar over hva de gjør, og de er også klar over at reservasjonsrett til fastleger ikke hindrer aborter. Også de vet at for å få ned aborttallene kreves det andre tiltak, gratis og lett tilgjengelig prevensjon for ungdom er for eksempel veldig effektivt. Men det er ikke aborttallene Krf er opptatt av i denne omgang. Reservasjonsrett for fastleger er symbolpolitikk, men det er også målrettet politikk. Taktikken er umiskjennelig: Dette er måten fundamentalistiske abortmotstandere opererer over hele verden. Har motstanderne av legale aborter ikke politisk styrke nok til å fjerne loven, gjelder det å legge praktiske og psykologiske hindringer i veien. I USA er det i mange stater ikke lenger mulighet for abort dersom du er ung og fattig, på tross av en abortlov som har stått i over førti år:
Kvinnebevegelsen er vant med diskusjoner og oppslag om alt som er feil med 8.mars. Gjerne ledsaget av noen intervjuer med unge kvinner som i alle fall ikke skal gå i tog. I et mannsdominert samfunn er det generell enighet om at kjønn ikke bør bestemme politisk perspektiv. Og det er enighet om at vi som driver med kvinnekamp likevel, har litt tungt for det. Kvinnekamp var noe som en gang var viktig, men som nå er tåpelig, gammeldags og utdøende.
Slike medieoppslag har vært få i forbindelse med årets kvinnedag, men vi ble minnet om dette årlige ritualet i norsk presse av både Dagrun Eriksen og Erna Solberg. De kom begge med fraser som de ville sluppet unna med de fleste andre år: Det finnes da viktigere saker å bry seg med og bruke engasjementet på. Dagrun Eriksen lister opp menneskehandel, fattigdom og slaveri som saker kvinnebevegelsen egentlig burde drive med, og viser med det at hun ikke har lest parolegrunnlaget til noen av årets 8.marstog. Erna Solberg synes det er viktigere å bekjempe vold mot kvinner, og har tydeligvis heller ikke fått med seg parolene i samtlige norske byer.
Ettersom Solberg og Eriksen sammen med Frp for tiden utgjør det gjeldende politiske flertallet, forventer vi store ting i høstens Statsbudsjett på bakgrunn av dette glødende engasjementet. Vi ser fram til øremerkede tiltak mot vold og voldtekt, og økt støtte til kvinneorganisasjonenes holdnings- og opplysningsarbeid, økt innsats mot fattigdom i inn- og utland og omfattende exitprogram for prostituerte. I tillegg forventer vi at politiet får økt opplæring om og blir instruert i å bekjempe volden mot kvinner. Mange av disse sakene er så presserende at det nesten ikke kan vente. Jeg vil anbefale Erna Solberg å ta tak i dette allerede i revidert budsjett nå i vår.
Alternativet er en bratt læringskurve i politikk og kvinnesak. Vi kan oppsummere historiens største 8.marsmobilisering, etter bare et halvt år med blåblå regjering: Vi er mange, vi er sterke, og vi finner oss ikke i å være salderingspost!