Til sentralstyret i Rød Ungdom og Rødt, Oslo 15.02.2016
Rød Ungdoms rolle i debatten om parolemøtet i
8. marskomiteen
Landsstyret i Kvinnegruppa Ottar er sjokkerte over den rollen RU har inntatt i den offentlige diskusjonen i etterkant av årets parolemøte i Oslo, og har noen spørsmål til deres vurdering av formål og taktikk.
Blant mange andre innlegg for og mot de 129 forslagene som var kommet inn, hadde Kari Jaquesson på parolemøtet et innlegg til støtte for paroleforslaget om håndhevelse av sexkjøpsloven, med delvis følelsesladet retorikk. Unge Venstre kommer ofte på parolemøter for å bli nedstemt og klage i media på dårlig behandling. Selv om alle deltar på 8.marsmøtene som enkeltpersoner, har styremedlemmer i Ottar en strategi på å ikke holde innlegg mot dem sånn at de får noe å klage på, men jobbe for at de ikke får gjennomslag i avstemningen. Jaquesson var med på parolemøtet for første gang, og valgte ektefølt konfrontasjon, politisk solid fundert i Kvinnegruppa Ottars radikalfeminisme. En representant for Kvinnefronten holdt for øvrig innlegg om at Unge Venstre-kvinnene selv burde ta jobb på disse bordellene som de var så for. Kvinnefronterens «forbrytelser» har vi ikke hørt noe mer om.
Dessverre for Jaquesson i denne sammenhengen, er hun en kjent person, og media har fått mye å boltre seg i, med store overskrifter om kjendis, hets og pikk. Det er belastende for Jaquesson at alt bråket i etterkant av møtet er knyttet til hennes person, og det var sikkert rystende for Unge Venstre-kvinnene å bli konfrontert med muligheten av at de selv kunne vært blant kvinnene i prostitusjonsindustrien, selv om de fikk full uttelling for dette i media. Kvinnegruppa Ottar er likevel mest bekymret for proporsjonene denne saken har fått og hvordan 8.marsarbeidet er framstilt i media.
Mens arbeidsutvalget i 8.marskomiteen i media har gjort en heroisk innsats med å være inkluderende og seriøse, og framhevet de viktige parolene og diskusjonene, har Rød Ungdom benyttet anledningen til å rakke ned på 8.marskomiteens arbeid og har skapt et bilde av komitémøtene som det reneste ragnarokk av trakassering og hersketeknikker.
Nrk.no, 12.februar 2016: «De kjipeste debattene jeg deltar i – og jeg sitter i mange skoledebatter – er 8. marsparole-møtene, sier Runa Fjellanger i Dagsnytt 18.» og «Runa Fjellanger er ikke overrasket over det som skjedde. – Jeg gruer meg hvert eneste år, for det overrasker meg ikke at noen blir bedt om å prøve å suge ti pikker i døgnet, sier Fjellanger til Dagsnytt 18.»
Dagbladet.no, 12.februar 2016: «Runa Fjellanger, som også er sentralstyremedlem i Rød Ungdom, er oppgitt og rystet over hvordan møtet utviklet seg. - Alle ser at om du ikke spiller på lag med den gjengen der så blir du helt frosset ut.»
Aftenposten.no, 12.februar 2016: «Til tross for at hun er med på en rekke debatter i løpet av et år, mener hun at hun ikke blir utsatt for tilsvarende andre steder. Det kan gjøre det vanskelig å få med unge feminister, mener hun. – 8. mars-møtene har vært kjipe opplevelser i flere år. I fjor satt en voksen dame og himlet med øynene og slo seg i panna da jeg snakket. Jeg klarer å si imot det, men med et slikt klima kan ikke jeg si til 15 år gamle jenter i Rød Ungdom at jeg vil de skal bli med på parole-møtet neste år, sier Fjellanger.»
Osloby.no, 12.februar 2016: «Og i etterkant er Runa Fjellanger, som sitter i sentralstyret til Rød Ungdom, krystallklar i sin støtte til sine borgerlige søstre. Disse møtene er omtrent like kjipe hver gang. Det er et stort feministisk problem at deler av kvinnebevegelsen, særlig eldre aktive feminister, oppfører seg kjipt mot yngre feminister. Jeg har også opplevd det flere ganger. Men det er særlig de fra sentrum og høyresiden som blir aller dårligst behandlet.»
For ordens skyld: Vi antar at Fjellanger uttaler seg på vegne av RUs sentralstyre og at det er tilfeldig at det er akkurat hun som siteres i alle sakene.
Vi ønsker oss konkrete svar på noen spørsmål: Hvorfor synes RU det er en god idé å framstille 8.marskomiteen på denne måten? Hvordan tror dere at flere kvinner skal ønske å delta på møter som dere framstiller som så forferdelige? Hvordan tenker dere at disse utspillene skal bidra til en styrking av feminismen? Er det viktigere for RU å støtte sine venner i ungdomspartiene på høyresida enn å bidra til oppslutning om 8.marsbevegelsen?
Vi har sikkert alle mer å gå på når det gjelder diskusjonsklimaet på parolemøtene. Det er ikke alltid Ottars representanter er like disiplinerte, og fnising og himling med øynene har forekommet. Det har det også fra RUs representanter, som heller ikke har skånet Ottars yngre medlemmer for dette. Kvinnegruppa Ottar har også unge, nye og sårbare medlemmer, som heller ikke synes det er så gøy å treffe på RUs representanter på møter. I hovedsak går likevel parolemøtene gemyttlig for seg, selv om det ofte kan være forvirring og frustrasjon knyttet til avstemninger om parolegrunnlaget. Møtene er som regel lange og kan være litt kjedelige for mange, særlig når det blir diskusjoner om ordlyd og ikke innhold. Til gjengjeld er det en åpen prosess, der få avgjørelser tas på bakrommet og alt kan skje. Derfor er det viktig å delta.
Feminisme dreier seg ikke om en følelse eller om tilhørighet, men om konkret politikk. Vi må være på vakt mot kreftene som ønsker en upolitisk kvinnedag og stadig prøver å undergrave det 8. mars-bevegelsen står for, enten det dreier seg om arbeidsliv, flyktningpolitikk eller sexkjøpsloven. Mye står på spill, men likevel er feminismen det eneste politiske feltet der det blir avkrevd at det ikke skal være konflikter. Vi mistenker at dette skyldes en manglende tro på at jenter og kvinner kan og vil argumentere politisk og direkte for sitt syn.
Vi vil ikke finne oss i at RU innskrenker andre feministers ytringsfrihet eller handlingsrom under dekke av å være mot hersketeknikker som dere selv aktivt utfører. De som drar lasset i arbeidsutvalget til 8.marskomiteen fortjener at organisasjoner som jobber med feminisme støtter opp under arbeidet og bidrar til at det kommer flere, ikke færre i toget 8.mars. Kvinnegruppa Ottar håper RU i framtida vil innta en mer konstruktiv holdning til andre feminister, sånn at vi kan få til et godt samarbeid om saker vi er enige om, og stå sammen mot høyresidas stadige forsøk på å uthule kvinnedagen.
Vennlig hilsen
Ane Stø
For landsstyret i Kvinnegruppa Ottar