Framført ved prisoverrekkelsen av Randi Mobæk, 21. januar 2016
Å få en slik pris er en anerkjennelse av det arbeidet og den samfunnsmessige betydning som vi i Kvinnegruppa Ottar gjør. Året starter godt både med kverulantpris, premiere på filmen om Suffragettene og ikke minst det faktum at den 11. februar er Ottar 25 år.
Vi er nå landets største radikalfeministiske organisasjon. Noen av oss har vært med siden starten og lenge før den tid, men det gledelige er at vi har blitt mange flere og i alle aldersgrupper. Felles er vår utålmodighet for å få slutt på de samfunnsmessige strukturer og holdninger som systematisk undertrykker og devaluerer kvinner. Skal vi skape store nok endringer trengs det kollektiv innsats. Ingen holder ut å slåss mot patriarkatet alene, men i et fellesskap er det mulig å oppnå delmål på vegen til et samfunn med likeverdighet mellom kjønnene. Dessuten er det mye kjekt å oppleve også i alle de aksjoner, diskusjoner og aktiviteter som vi holder på med.
Feminismen og kvinnekamp er et optimistisk prosjekt som trengs mer enn noen gang. For situasjonen for de fleste kvinner og barn i verden er brutal. At ikke jenter i India kan gå på do eller ta bussen uten å risikere å bli voldtatt er ubegripelig ondt. At jenter nektes skolegang, blir tvangsgiftet, kjønns lemlestet, voldtatt, nektet helsetjenester, solgt som slaver og billig råvare er ondskap satt i system.
Undertrykkinga er strukturell og systemet heter Patriarkatet. Patriarkatet er verdensordningen som sier at menn har mer verdi enn kvinner. Menn sine meninger blir tillagt større betydning enn våre, menn som gruppe har mer makt, eier mer og har holdninger som reduserer kvinners verdi til et objekt eller eiendel. I mange land blir faktisk barn og kvinner kun sett på som ei råvare. En vare som kan utnyttes eks. i tekstilindustrien, sexindustrien eller i landbruket. Vår tids slavetid er nemlig ikke forbi.
Så det er dette vi feminister snakker om når vi slåss mot terror. Den verdensomspennende terroren der religion, ideologier og kapitalisme fletter seg inn sammen med et makthierarki som holder kvinner nede.
Vi vil ha full kvinnefrigjøring og like muligheter for gode levekår og verdsetting for begge kjønn.
Det er fire grunnleggende forutsetninger for at vi kan oppnå dette. Alle kvinner må få:
1. Stemmerett
Stemmeretten er en bekreftelse på at kvinner er en egen person med meninger og oppfatninger som skal bli tatt hensyn til. Det er bare 3 år siden vi feiret 100 års jubileum for innføringen av demokratiet i Norge. Mange steder i verden har ennå ikke kvinner en slik fundamental rettighet og blir ikke definert som en egen person.
2. Bestemme over eget liv og seksualitet
Å bestemme hvem du vil gifte deg med, når du vil gifte deg, om og med hvem du vil ha sex er ingen selvfølge for millioner av kvinner. Det er også millioner som mangler tilgang til prevensjonsmidler og helsemessig trygge aborter. Den manglende råderett over egen kropp og seksualitet dreper. Det vil alltid være slik at kvinner tar abort om de blir uønskede gravide. Dersom de ikke får trygge aborter gjør de det med risiko for å dø. I Latin Amerika er komplikasjoner etter illegale aborter den viktigste dødsårsaken for jenter under 20 år. Derfor er feministers krav at alle kvinner skal få tilgang til selvbestemt abort og bestemme over egen kropp og liv.
3. Økonomisk selvstendighet
Å tjene egne penger og bestemme hva du bruker dem til gir frihet. Å kunne ha et arbeid som gir deg ei lønn å leve av nok til å forsørge deg selv og eventuelle unger gir handlingsrom. Å slippe å være økonomisk avhengig av andre gir kvinner mulighet til å bryte ut av usunne forhold og stå på egne ben. Slik blir det større balanse i maktforholdet mellom kjønnene. I parforhold med økt likeverdighet og selvstendighet er det også mindre vold og undertrykking. Ja, faktisk er det slik at i de land med mest likestilling og likeverdighet mellom kjønnene er det minst vold.
For å få lønna arbeid må jenter få mulighet til å gå på skole og ta utdanning. Derfor inngår også kampen for at alle verdens jenter skal kunne få gå på skole i frigjøringsprosjektet.
Over til det siste grunnleggende punktet og som nå mobiliserer tusenvis i raseri. Det gjelder nettopp innsatsen for å få stanset:
4. Slutt på menns vold
Ingenting er mer effektiv for å hindre kvinners frihet enn å true oss med vold, mishandling og drap. Hvert 20 minutt blir ei kvinne drept et sted i verden. Hvor mange voldtekter som begås både i krig og fredstid har vel ingen anelse om. Mørketallene er enorme og lidelsene invalidiserende. Menns vold mot kvinner er samfunnets ansvar. Og vi krever at det settes inn tiltak for å forebygge voldtekt og andre typer vold.
Det privat er politisk
Kvinnebevegelsen har i snart 50 år stilt den kollektive parolen: "Det personlige er politisk!" Slik har kvinnemishandling blitt en offentlig sak og ikke skjult bak begrep som familievold. Ved at kvinner på privaten tar diskusjoner om likestilling og likeverd med partnere eller venner, så blir også andre likestillingsspørsmål et felles diskusjonstema.
Feminister er menns beste venn, for vi vet at det er mulig og vi krever endring i mannsrolla. Vi krever at gutter og menn rundt oss ser på oss og behandler oss med respekt. Uten feminister hadde det ikke vært noen fedrekvote i Norge. Uten feminister hadde det ikke vært kjønnskvotering av menn inn i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Så stor betydning og innvirkning både på det private og i fellesskapet har det at vi våger å ta diskusjoner. Feministers oppgave er å bringe slike perspektiver inn i debatten, ut av stuer og soverom, og inn i politikken og det offentlige rom. Slik blir feminismen en del av samfunnsdebatten, og alle kvinner kan bidra til sin egen frigjøring.
Vi tar imot denne prisen med løfte om at dere vil høre mye mer fra oss i tida framover!