Debattinnlegg i Klassekampen av Ane Stø, 17. mars 2017.
Astrid Renland fra PION kommenterer ikke i sitt tilsvar 15.mars min beskrivelse av organisasjonen. At PION ikke er en organisasjon av prostituerte, men en interesseorganisasjon for å avskaffe sexkjøpsloven og hallikparagrafen, er vi altså enige om.
Astrid Renland svar til Kvinnegruppa Ottar 16. mars 2017.
Gjennom kontakter i Helsedepartementet har PION sikret seg finansiering til flere stillinger, og også hatt halliker på sine lønningslister. Plattformen som selvoppnevnte representanter for «sexarbeidere» brukes for å undergrave feministiske analyser av maktforholdene i prostitusjonshandelen. PION forsøker å viske bort all diskusjon om bakmennenes økonomiske interesser og voldelige kontroll, og sprer myter om feministenes hat for å vri fokuset bort fra horekundenes overgrep.
På samme måte som vi har kritisert PION for å være en lobbyorganisasjon for legalisering av prostitusjon, har denne kritikken også vært rettet mot Pro Senteret. Mens det er et skrikende behov for hjelpetiltak og helsetilbud for kvinner i prostitusjon, har Pro Senteret tidligere vært mer opptatt av å lobbyere mot sexkjøpsloven enn å drive hjelpetiltak. Derfor har Ottar utfordret Pro Senterets eksistensberettigelse.
Ordet «sexarbeid» har fått gjennomslag i flere internasjonale organisasjoner etter langvarig påvirkning fra pro-prostitusjonsorganisasjoner, og mange velmenende mennesker har adoptert ordet fordi det høres mer respektfullt ut. Men det er ikke respektløst å si at prostitusjon ikke er arbeid, det er å ta ofrene for den kyniske prostitusjonsindustrien på alvor.
Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester er et oppgjør med strukturer og holdninger som reduserer kvinners kropp og seksualitet til en vare. Sexkjøpsloven er en solidarisk lov med utgangspunkt i menneskerettighetene og kvinners menneskeverd, og er unik ved at den anerkjenner det ulike maktforholdet mellom kjøp og salg av sex.
Legalisering som regulering av sexindustrien virker ikke. I Tyskland er det skapt en stor illegal industri i skjul av de lovlige bordellene. Fortsatt blir over 80 % av kvinnene i tyske bordeller traffikert fra Øst-Europa, Afrika og Asia. Å definere prostitusjon som arbeid sikrer ikke prostituerte rettigheter, men gir halliker og menneskehandlere større profitt.