Debattinnlegg av Ane Stø i Klassekampen 14. mars 2017
Årets 8.marsmarkering samlet over ti tusen i et fantastisk tog i Oslo, med stort engasjement og hjemmesnekra paroler. 8.marsbevegelsen har tradisjon for at folk tar med seg egne paroler og håndplakater om saker de er opptatt av, dette bidrar til mangfold og engasjement.
Det er bare én regel når det gjelder medbragte paroler: De kan ikke representere et motsatt syn av de vedtatte hovedparolene. 8.marstoget er en politisk demonstrasjon, ikke et debattmøte.
PION (Prostituertes interesseorganisasjon i Norge) har sin egen tradisjon på 8.mars: Å møte opp i toget med parolen «Sexworkers rights = human rights». Mye av medieoppmerksomheten i etterkant av kvinnedagen har handlet om at en person fra 8.marskomiteen gikk til angrep på PIONs parole og rev den fra hverandre før toget skulle gå. Kvinnegruppa Ottar har valgt å forholde oss rolige til PIONs stadige provokasjoner, og var ikke innblandet. Vi finner likevel behov for å oppklare noen misforståelser i kjølvannet av hendelsen.
Miljøer rundt PION og FRI forsøker å skape et inntrykk av at parolehærverket var et personlig angrep på prostituerte. «Med sine handlinger legitimerer 8. marskomiteene trakassering av sexarbeidere, bygger oppunder stigma og gir et signal om at sexarbeidere ikke kan kreve de samme menneskerettighetene som mange av oss tar for gitt.» skriver Hans Heen Sikkeland og Viljar Eidsvik i FRI Oslo og Akershus i et innlegg publisert på Gaysir.
PION representerer på ingen måte prostituerte i Norge. De er ingen medlemsorganisasjon, men en interesseorganisasjon bestående av kriminologer og helsearbeidere som jobber for å legalisere prostitusjon og hallikvirksomhet. Hærverk mot en parole fra PION er i beste fall trakassering av akademikere.
Det er ikke åpenbart for alle hva som er feil med en parole som krever menneskerettigheter for prostituerte. Provokasjonen handler om bruken av ordet «sexworker», som impliserer at prostitusjon er et yrke og ikke moderne slaveri.
PIONs (og Amnesty og FRIs) strategi for å normalisere prostitusjon har hatt effekt: Flere har begynt å bruke ordet sexarbeider istedenfor prostituert, fordi det tilsynelatende er mer respektfullt. Men kvinner som sendes Europa rundt som slaver for bakmenn, anser seg neppe som utøvere av et yrke. Daglig vold og trusler, isolasjon og ekstrem kontroll, i tillegg til krenkelsene i selve sexhandelen, er en stillingsbeskrivelse kvinnebevegelsen aldri kan akseptere.
Det snedige med ordet sexarbeider, er at det omfatter alle som har inntekt fra sexindustrien, inkludert halliker og andre profitører. Ordet bidrar dermed også til å tilrettelegge for bakmennenes interesser. Når PION kjemper for sexarbeidernes rettigheter, er det i første rekke hallikenes rettigheter det er snakk om.
PION vet godt at parolen «Sexworkers rights = human rights» ikke er velkommen i toget, men istedenfor å fokusere på bedre helsetjenester, oppholdstillatelse for traffickingofre, eller andre krav for å bedre prostituertes rettigheter, velger de konfrontasjon med kvinnebevegelsen. Dette er ikke i de prostituertes interesse.