Artikkel av Asta B. Håland i Tidsskriftet Rødt! nr 3 2015
Arbeiderpartiet har vært dominerende og statsbærende etter andre verdenskrig. Skal interessegrupper, sosiale bevegelser eller andre politiske strømninger få gjennomslag for sine saker og krav, betyr det i dag, som det gjorde før, at det må søkes innflytelse i Arbeiderpartiet. Dette gjelder også for kvinnebevegelsen.
Før kampen om politikken er vunnet i Arbeiderpartiet, har ingen framskritt i kvinnepolitikken blitt gjennomført de siste 70 årene.
Read MoreUttalelse fra Kvinnegruppa Ottars landsmøte i Stavanger 28.-30.november:
Regjeringen foreslår dårligere vern for arbeidstakere, under skjul av at det skal bli lettere for arbeidsledige å komme seg inn i arbeidslivet. Ser vi til Sverige, som har innført tilsvarende tiltak, er resultatene negative. Arbeidslivet der har færre faste ansatte, og arbeidsvilkårene er drastisk dårligere.
Read MoreKronikk i Klassekampen 4. februar av Asta B. Håland
Et av grunnprinsippene i patriarkatet er at det alltid er kvinners skyld, som regel mor, og at det alltid er synd på menn. Ole Bredesen Nordfjell fra stiftelsen Reform – ressurssenter for menn, gir dette patriarkalske prinsippet tilslutning i Klassekampens pågående serie om arbeidsliv og likestillingspolitikk 30. januar. Budskapet er at full deltakelse i arbeidslivet er skadelig for familien, med menn som de største og usynlige ofrene.
Read MoreNorske kvinner har kommet på defensiven i forhold til morsrollen, presterer Torild Skard å si i Dagsavisen i forbindelse med sin og søsteren Målfrid Grude Flekkøys 70 års dag i sist uke. - Kampen for kvinners rett til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv har vært helt avgjørende. Spørsmålet er om dette har skjedd på bekostning av barna. - Vi presses til å nedprioritere å ta vare på barna våre, sier Skard, som mener morsrollen må behandles som det den er; unik, sentral og grunnleggende. I tillegg foreslår hun opptil tre års fleksible svangerskapsordninger for hvert barn.
Read MoreDet er laga skuespill om Lysistrata, eller rettere sagt ein farse. Ideen har forårsaka latter i 4000 år. Lysistrata var lei av dei stadige krigane dei greske bystatane førte mot kvarandre. Då Peleponnes-krigen var i sitt 29. år foreslo ho at kvinnene skulle nekta å ha seksualliv for å få slutt på våpengnyet. Denne sengestreiken skulle vara heilt til mennene tok til fornuft og slutta fred, og kvinnene stengte seg inne på Akropolis til krigen var over. Det oppbyggelege i historien ligger i at den virka. Aksjonsformen førte til at mennene slutta fred.
Read More