Arkiv

- Pornofisering er ikke det samme som porno

Innlegg i Rogalands avis av Randi Mobæk, 29. juni 2009 

Rogalands Avis har på en god måte dekket Kvinnegruppa Ottar sin aksjon mot bikinitvangen til det internasjonale volleyballforbundet. Men RA`s framside lørdag 27. juni var misvisende. Ottar mener ikke at de kvinnelige utøverne iført bikini er det samme som porno. Vi mener derimot at volleyballforbundet sine regler fører til en pornofisering av idretten og vil begrunne det nærmere.

Read More

Hopp, jenter, hopp!

Leikny Øgrim, februar 2009

2009 starta skikkelig dårlig. Krig i Gaza og Kongo. Finanskrise. Sudan, som allerede har dødsstraff for homofili, oppheva loven mot kvinnelig kjønnslemlestelse i februar.

2009 starta skikkelig bra også. Lov om kriminalisering av horekunder!

Ny ekteskapslov, som nesten sidestiller heterofile og homofile ekteskap.

Read More

Kvinneundertrykking er ikke noe for den norske stat å profitere på!

Det norske pensjonsfondet har aksjeinvesteringer i pornografi, melder VG 14.03.08. SVs Tina Åsgård ønsker å ta pensjonsfondets etiske vurderinger opp til ny vurdering, for å ta hensyn til kvinneetiske perspektiver. Dette er et godt eksempel på at menneskerettigheter ikke automatisk representerer kvinners særegne situasjon og undertrykkelse. Det er forkastelig at den norske stat ved pensjonsfondet indirekte støtter og direkte profiterer på en av vår tids tydeligste former for kvinneundertrykking, nemlig pornografi.

Read More

Porno påvirker!

I juli skrev Stavanger Aftenblad noen artikler om pornografi. Vi hilser initiativet velkommen og håper at en diskusjon kan bevisstgjøre flere om hva pornografi er og hvordan det påvirker oss. Av erfaring vet vi at mange ikke er kjent med innholdet i pornografien. Når temaet diskuteres skjer det ofte utfra forestillinger og ikke fakta. Mangel på kunnskap er et stort problem ettersom det gir de som vil øke spredningen av pornografi et større handlingsrom. Vi vil derfor gjerne bidra med å tydeliggjøre de faktiske forhold.

Read More

Puling og penger

Dokumentarfilmen som går på norske kinoer akkurat nå om Porno-Rocco og kjæresten hans viser det unge paret på vill flukt fra Namsmannen og en pornoprofitør i stadig større pengekrise. Framstillinga av hans økonomiske problemer var en av grunnene til at Porno-Rocco prøvde å stoppe filmen, i tillegg til at filmen viser at han går på anti-depressiva, og åpenbart sliter litt med seg selv. Men pengeproblemer passer ikke helt godt inn i imaget som pornomagnat. Det er viktig for pornoindustrien også å ha en aura av penger og luksus. Glam-faktoren er høy både i porno- og gangsterverden.

Read More

Vi vil ha alt! 8. mars på 70-tallet

av Helga Forus

Gjennom sin første storhetstid i den revolusjonære kvinnebevegelsen, og som en konfliktfylt og seierrik kampdag for søttitallets ulikekvinnebevegelser, har slagene om 8. mars definert de politisk linjene i kvinnekampen.

I BEGYNNELSEN

Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første demonstrasjonen ble avholdt 28. februar 1909. I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i København, og den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8. mars. Den internasjonale kvinnedagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinners stemmerett. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte.

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontaj holdt tale i Oslo. I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for ”brød og fred” i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til februarrevolusjonen. Russland brukte ikke på dette tidspunktet den gregorianske kalenderen, når februarrevolusjonen begynte 23. februar, tilsvarer dette 8. mars. Datoen ble i 1922 erklært av Lenin til kommunistisk festdag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen. I østblokklandene ble kvinnedagen mer en ”hyldningsdag til kvinden” på linje med morsdagen enn en politisk kampdag.

I Norge var dagen knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen, og bar preg av å være en partimarkering på venstresiden heller enn en kampdag for en selvstendig kvinnebevegelse. Arbeiderpartiet tok opp markeringen av 8. mars fra 1921, men fra 1929 forsvant den igjen.

I 1945 ble 8. mars datoen for den internasjonale kvinnedagen, og fram til kvinnekampen vokste fram igjen ble det en dag der ulike kvinneorganisasjoner avholdt mindre markeringer.

8. mars fikk sin nåværende politiske betydning fra kvinnebevegelsen på søttitallet.

HVEM VIL LIGGE ØVERST?

Den nye kvinnebevegelsen avholdt sitt første 8. marstog i Oslo i 1972 etter initiativ fra Kvinnefronten, og gjennom hele søttitallet stormet det rundt kvinnedagen. I den daglige kampen var aktivistene opptatt av forskjellige prosjekter og hadde ulike arenaer å kjempe på.

Men i 8. marsarbeidet kom de politiske og organisatoriske uenighetene i en stor og aktiv bevegelse fram. Beskyldninger om at Kvinnefronten var en sekterisk og totalitær cover-organisasjon styrt av ml-bevegelsen, om at Nyfeministene var vulgære og splittende aktivister uten strategiske målsetninger, om at SVs kvinneaktivister var borgerlige forsvarere av imperialismen, preget konfliktene rundt markeringen.

Når Nyfeministene møtte opp med spektakulære paroler i kvinnetoget i 1972 ble det nærmest håndgemeng mellom demonstrantene. Parolene ”Nei til tvangspuling”, ”Nei til moderskapet”
og ”Vi vil ligge øverst” var for hard kost for andre deler av kvinnebevegelsen. Det ble truet med ordensmakten, og Nyfeministene måtte gå femten meter bak de andre demonstrantene med en ensom politimann mellom dem og resten av toget. Da en nyfeminist hadde med seg parolen ”Drep ikke kjærligheten med tvangspuling” i Oslo sitt kvinnetog i 1975, ble hun slått og lugget og fikk plakaten sin revet i stykker. Visstnok av en gruppe framtredende kvinnefrontere.

DE BORGERLIGE, DE TOTALITÆRE OG DE KONTRAREVOLUSJONÆRE

I Oslo, Bergen, Trondheim og flere andre steder i landet var kvinnebevegelsen stor og gjenstridig nok til å splitte markeringene i to tog. Hovedsplittelsen mellom demonstrantene var både Nyfeministenes radikale og Kvinnefrontens internasjonale paroler.

Bruddet mellom Kvinnefronten og de andre kvinneorganisasjonene kom i Oslo i 1976, da Kvinnefronten stilte ultimatum på 17 hovedparoler. Dette året gikk det to kvinnetog i Oslo, Bergen og Trondheim. Splittelsen var mellom 8. marskomiteen, der Kvinnefronten arbeidet, og Samarbeidskomiteene hvor Brød og Roser, Norsk Kvinneforbund, Oslo Kvinnesaksforening, Nyfeministene og Lesbisk Bevegelse deltok. Retorikken omkring togsplittelsen gikk høyt.

Enkelte var visstnok kontrarevolusjonære og – selvsagt – borgerlige, andre var totalitære. Beskyldninger om fascisme var i omløp. Det ser ikke ut som om splittelsene av kvinnebevegelsen førte til mindre oppslutning om markeringene av dagen. Togene var store gjennom hele søttitallet, og i årene med splittelse vokste demonstrasjonene. Oppslutningen var på topp i 1978  da Klassekampen (10.3.78) meldte om ”21 000 på gata 8. mars”.

Kvinneaktivistene samlet se  igjen i et felles tog i 1978 i Bergen, 1979   Trondheim og i 1981 i Oslo, og samarbeidet har holdt siden  Nyfeministene mente at demonstrasjonstoge  måtte gjenspeile bredden i kvinnebevegelsen  og at det sto enhver fritt å markere sitt eget standpunkt  Andre mente kvinnedagen måtte brukes so  en markering av kvinnebevegelsens linje, og at parole  måtte vedtas på komitémøter. Kompromisset ble noe  steder å tillate egne paroler om de ikke stred mot de vedtatte hovedparolene.

Nyfeministene ønsket at kvinnedagen i all hovedsak skulle ha feministiske hovedparoler, mens Kvinnefronten ønsket å bruke dagen på å kjempe for politiske krav som ikke nødvendigvis bare var knyttet opp mot kvinnekamp. Var den  internasjonale kvinnedagen en dag der kvinnene markerte sine generelle politiske standpunkt, eller en kampdag for kvinners rettigheter? Nyfeministene ville bruke dagen til å kjempe mot patriarkatet, mens Kvinnefronten ville ha gjennom hovedparoler som ”Støtt frigjøringsbevegelsene”, ”Forby Norsk Front”, ”Kamp mot all imperialisme”, ”Atomkraft? – Nei takk!” på lik linje med de feministiske parolene. Kampen mot monopolkapitalen og imperialismen var for Kvinnefronten det sentrale spørsmålet, mens Samarbeidskomiteene mente de anti-imperialistiske parolene var en politisk innsnevring på bekostning av kvinnekampen.

POLITISK ROM

Nyfeministenes paroler ble betraktet som splittende og flåsete av andre deler av kvinnebevegelsen.

 Når Nyfeministene i 1977 demonstrert mot ”kukkveldet”, mente Klassekampen (15.3.77) at

”Dette er en fortsettelse av tidligere paroler mot ”tvangspuling” og krav om å ”ligge øverst”. En ting er at dette er en fullstendig avsporing av kvinnekampen. En annen sak er at dette er ammunisjon for reaksjonære som vil angripe kvinnekampen. Vanlige kvinner som sliter med dårlig økonomi, mangel på daghjemsplasser og som slåss for kravet om sjølbestemt abort, kjenner seg ikke igjen i denne parodien av paroler.”.

Nyfeministene mente at tilspissa parolermåtte stå for parolebærerenes egen regning, og at det var viktig å gi kvinnedagen et radikalt og oppsiktsvekkende politisk innhold. De mente det verste som kunne skje var at kvinnedagen ble en blodfattig markering av enighet, og ville flytte grenser for hvordan man kunne snakke om politikk. Å fronte paroler som kvinner utenfor kvinnebevegelsen ikke i utgangspunktet identifiserte seg med, var en strategi for å åpne opp et større politisk rom for feminisme. Birgit Bjerck fra Nyfeministene skriver:

”Hvis vi skal kunne bekjempe den seksuelle undertrykkelsen av kvinner, må vi bryte med borgerlig takt og tone. Kvinnebevegelsen må ikke vente med å stille krav eller sette navn på undertrykkelsen til kravene er akseptert som riktige av så å si hele befolkningen.” (KjerringRåd: 1975:4).

Det var også mindre åpenbare splittelser på parolegrunnlaget, den store ulikheten mellom Samarbeidskomiteens ”Sjølbestemt abort i neste stortingsperiode” og 8. marskomiteens ”Sjølbestemt abort nå” er kanskje ikke så lett å få øye på. Men i den harde agitasjonen rundt togsplittelsen ble det hevdet at innholdet i ”Sjølbestemt abort i neste stortingsperiode” var ”at
kvinnene skal legge ned kampen for sjølbestemt abort og overlate saka til Stortinget.”
 (Klassekampen 15.2.77).

Det ble også hevdet at å ville luke vekk parolen ”Kamp mot all imperialisme” til fordel for ”Solidaritet med undertrykte kvinner i alle land” ville være ”ikke bare å unnlate å ta stilling. I sin konsekvens er det å ta stilling for supermaktene og imperialistisk aggresjon mot kampen for nasjonal suverenitet.”
(Klassekampen 17.2.77).

KVINNEBEVEGELSENS MØTEPLASS

Mange viktige paroler ble båret fram i 8. marstogene på søttitallet, og mange av kravene ble kjempet gjennom. Kampen for sjølbestemt abort var en av de viktigste og mest sentrale, selve kravet var det bred enighet om i kvinnebevegelsen, og loven om sjølbestemt abort innen 12. svangerskapsuke ble innført i 1978, året da oppslutningen om kvinnedagen var på sitt høyeste. Kampen for kvinners rett til arbeid, 6 måneders svangerskapspermisjon, for daghjem, seksualundervisning og homofiles rettigheter hadde også stor gjennomslagskraft, mens parolene ”Nei til motepress!” og ”Vekk med porno!” har en enda lenger vei å gå i nåtiden. De radikale feministenes krav om at ”Vi vil ligge øverst”, ”Vi vil ha alt” og ”Nei til tvangspuling” har ikke en like skandaløs klang som i sin samtid. Og det var vel halve poenget. Nyfeministenes strategi for å sprenge grenser i det offentlige rom, og usjenert troppe opp med paroler som fikk meddemonstranter til å ty til voldeligheter, åpnet opp rommet kvinnebevegelsen trengte for å kunne snakke om seksualisert undertrykking og bekjempe puritanisme.

I år er det 35 år siden Kvinnefronten tok initiativ til den moderne, norske kvinnebevegelsens første 8. marstog. I alle disse årene har kvinner over hele landet markert den internasjonale kvinnedagen med tog, møter, fester og aksjoner. Kvinnebevegelsens ulike aktører har måttet diskutere linjer, strategier, paroler og organisering med hverandre. Disse diskusjonene er ikke alltid like hyggelige, men det er en nødvendighet og en styrke at norske kvinneaktivister kjemper om og for kvinnedagen. At vi har avholdt demonstrasjonstog i store deler av landet i 35 år markerer og gir styrke. Uten kvinnetogene ville den norske kvinnebevegelsen mistet sin sentrale møteplass, og dagen ville mistet sin styrke og relevans.

Historien om 8. marstogene er til tider absurd, til tider stolt, og hele tiden en viktig historie. 

Pornoloven må strammes inn!

Etter høyesteretts siste pornodom har Norge i dag en lov som nesten ikke hindrer noen form for pornografi. Det er lite som står igjen etter at ”menneskelig forrående” og ”nedverdigende” er kjent som ugyldige grunnlag for domfellelse. Det eneste det i praksis ikke er lov til å selge, er sex med lik, dyr og barn.

Read More

De herskendes tanker...

Porno- og prostitusjonsindustrien er gigantisk og mektig. I følge Computerworld er pornoindustrien den viktigste sponsoren til store it-selskaper som Yahoo, Apple og Google, og en pådriver for utviklinga av mobiltelefoni og videoteknologi. Så lukrativt er det å misbruke kvinner og barn at pornoindustrien kan strø om seg med penger for å sikre sine interesser. Det har vel neppe gått noen hus forbi at det nye pornomarkedet er internett og at man nå kan laste ned pornofilmer direkte på mobilen.

Read More

Pornokampen er ikke over!

Onsdag 7.12 bestemte Høyesterett at pornoparagrafen som ble vedtatt av Stortinget i 2000 er ubrukelig i å beskytte samfunnet mot pornografi. Kvinnegruppa Ottar mener det er en skandale at Høyesterett tar seg til rette i å endre politisk vedtatte lover. Samtidig må Stortinget ta innover seg at de har vedtatt en lov som er for diffus, og vi forventer at de nå skjerper inn loven. Vi i Kvinnegruppa Ottar og andre pornomotstandere må igjen starte pornokampen. Dvalen er over, og kampen har så vidt begynt!

Read More

Kampen fortsetter

På slutten av 70-tallet hadde en radikal kvinnebevegelse avsluttet 60 års kamp for selvbestemt abort. Vi hadde vunnet store seire, hadde fått likestillingslov og likestillingsombud. Det var fremdeles mangel på barnehager, krisesenter og barselpermisjoner. Det evige temaet lønn og kjønn var like aktuelt som i dag. Sakene og kravene var mange, men den mest aktivistiske delen av kvinnebevegelsen satte i gang pornokampen, og de første pornobålene flammet.

Read More

Horer og streikebrytere

«I Norge er det anslått at mellom 10 og 15 prosent av menn har vært eller er horekunder»
«Vi må ta utgangspunkt i det kollektive når vi tar politiske standpunkt og ikke det individuelle» Våren 1989 lagde og arrangerte Kvinnefronten i Stavanger og Sandnes en stor utstilling om dagligvareporno. Utstillingen hadde 10.000 besøkende i Stavanger. Våren var preget av møter og arrangementer samt aksjonen «Gjør Rogaland pornofritt» sammen med biskop og kirke. Stor suksess altså, og nå skulle utstillingen på turne.

Read More

Pornografication of the youth culture

NIKK workshop on pornofication in Tallinn 2003, by Ms Ane Stø, director of the Norwegian feminist group "Kvinnegruppa Ottar" which is fighting against pornography, prostitution and violence against women.

The term pornografication is used to describe the phenomenon where other cultural media borrow expressions from the pornographic industry. Pornography and prostitution are two sides of the phenomena where women and children become market commodities. The market of the human body, the market of sexuality, has no borders. This trade is international and global and exist in a society where everything can be sold on the free market.

Read More

Vi kaller det makt

Anders Dalsaune Jansen og Jørgen Strickert (J&S) starter sin kronikk 12.6 med å nekte å diskutere med Kvinnegruppa Ottar fordi vi beskylder dem for å ville "runke til pornobladene sine med god samvittighet. Å ville trekke en "intellektuell" debatt om porno ned på et så vulgært og privat nivå er åpenbart ondt og et uttrykk for feministiske vrangforestillinger.

Read More

Porno og atter porno

Å støtte seg på Rolness` definisjon av porno er like meningsfylt for pornokampen som å støtte seg på Høyres definisjon av kapitalisme som grunnlag for en revolusjonær bevegelse. Vi har ikke deltatt mye i debatten om boka til Rolness, og årsaken til det er at vi verken finner den viktig eller god. Men når ledende medlemmer i Rød Ungdom skriver dobbelkronikk om porno 27. og 28. mai, der de stort sett ikke kommer med andre argumenter enn at pornomotstanderne er dumme (frelste og fulle av folkeforakt) og gir Rolness skryt for å ha skrevet «ei lærerik og tankevekkende bok», reagerer vi.

Read More

Liberalisering av pornolov?

Til våren skal stortinget ta stilling til en skjerpelse eller liberalisering av seksualisert vold, inkludert ny pornolov. Politikere trenger en våken opinion. Vi oppfordrer alle samfunnsbevisste mennesker til å gå inn på Internett, se på de såkalte erotiske filmene på kabel TV, ta en titt i bladene på øverste hylle hos Narvesen. Reklamekampanjene for å få kvinner inn i porno og prostitusjonbransjen unngår ingen og den virker. Bransjen med sex som våpen har vokst seg til å bli den nest største industri i verden. Den har erobret Internett og fører an i utviklingen der. Kjøp og salg av mennesker er grenseløst. Og nå får vi tilbake igjen en uvirkelig debatt fra 20 år tilbake: Hva er erotikk og hva er porno.

Read More

Stortingsvedtak om liberalisering av pornoloven den 25. mai?

Argumentasjonen vår mot porno kunne fylla mange sider, men for å seia det kort er pornoen sitt bodskap at seksualitet er til salgs, konsekvensen er mange ulykkelege liv og folk sitt syn på seksualitet blir påverka i feil retning, noko som voldsstatistikken viser. Den indirekte konsekvensen av porno er at jenter og kvinner sin posisjon i samfunnet blir redusert.

Read More

Rull og knull

Håll igång i Syden: Full fest, full rulle, kort sagt full. Skjenking over en lav sko. Spriten selges ikke i volum, men i tid. Betal for en time, drikk det du greier, "ut og spy og inn og drekk". Rave rundt. Hølje i seg mest mulig. Kline rått med alle, Knul i hver busk. Våkne langsomt på flytoget hjem. Svake minner om noe som helst var ugjort. Noen tør ikke spørre kompisen om hva som virkelig skjedde. Noen kniser tvert om ekstatisk sammen i et hemmelig og desperat forsøk på å overbevise hverandre om at dette var skikkelig gøy.

Read More