Nei til kjøp av sex og kropp!

juni 2010
I denne nye antologien forteller feministiske aktivister om kampen mot prostitusjon i Norden. Forfatterne representerer ulike deler av den feministiske bevegelsen: grasrotaktivister, lobbyister, hjelpeapparatet og etablerte politikere. Vi ønsker å avlive myter om at forbud mot sexkjøp ikke virker. Dessuten vil vi vise hvordan feministisk kamp har ført til lovendringer som slår fast at kvinners kropper ikke skal være en salgsvare. Slik fungerer boka som dokumentasjon på hva feminister har gjort og ment, samtidig som den kan bidra til å inspirere til videre kamp mot prostitusjon og vold mot kvinner.

Boka egner seg for alle som er interessert i prostitusjonsproblematikk, sosiale bevegelser og feminisme. Både akademikere, politikere, sosialarbeidere og aktivister vil heve sitt kunnskapsnivå etter å ha lest denne boka. Den kan kjøpes på nett. Gå til Kolofon forlag. 

”Nei til kjøp av sex og kropp!” er et slagord som har runget i mange 8. marstog i de nordiske land. I Sverige ble dette gjeldene politikk med innføringen av forbud mot kjøp av seksuelle tjenester i 1999. Ti år etter skjedde det samme i Norge og i Island. Finland vedtok i 2006 en lov som forbyr kjøp av sex fra ufrivillige prostituerte. I Danmark pågår kampene for fullt mellom liberalister og prostitusjonsmotstandere, som nekter å gi seg før de har fått igjennom en lovendring som forbyr kjøp av sex.

Om redaktørene
Trine Rogg Korsvik (født 1972) er historiker og stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på kvinnebevegelsene i Norge og Frankrike i 1970-årene. Hun har tidligere gitt ut 1968. Opprør og motkultur på norsk (Pax Forlag 2006) og Ekte sekstiåttere (Gyldendal Akademisk 2008).

Ane Stø (født 1973) er sosiolog og skrev sin hovedfagsoppgave om feministisk grasrotorganisering i partiet SV. Hun er leder i Kvinnegruppa Ottar og tjener til sitt daglige brød ved å jobbe i NAV.

Om bidragsyterne
Kirsti Bergstø, f 1981, fra Nesseby kommune i Finnmark jobber som sosialarbeider. Hun var SVs stortingskandidat i Finnmark ved valget i 2009 og har blant annet vært sentralstyremedlem og leder i Sosialistisk Ungdom. Er aktiv i LO, sentralstyremedlem i Nei til EU, nestleder i Kvinnepanelet og SVs prinsipp-programkomite. 

Kollbrún Halldórsdóttir, f. 1955, har vært representant i det Islandske Altinget fra 1999 – 2009 for Vensterpartiet de grønne. Som politiker har hun prioritert kjønnspørsmål, kultur og miljø-spørsmål. Hun har vært både miljøminister og minister for Nordisk samarbeid i mindretalsregjeringen som ble dannet i 2009. 

Hanne Helth, f 1962, er medlem av Dansk Kvindesamfund og initiativtaker til 8. marts-initiativet. 8.martsinitiativet er et nettverk som arbeider for å få innført et forbud mot å kjøpe sex i Danmark.

Asta B. Håland, f 1956 og bosatt i Stavanger, har vært politisk aktivist i nesten 40 år. De siste 20 år i Kvinnegruppa Ottar, der hun har vært både leder og landsstyrerepresentant, for tiden er hun ansatt som organisasjonssekretær. Hun har tidligere vært fast kronikør i Stavanger Aftenblad gjennom 11 år, og skriver nå faste kronikker i Klassekampen. Hun ga i 1994 ut kriminalromanen "Et virkelig mord" på Aschehoug forlag.

Anna Jutterdal, f. 1969, arbeider som likestillingskoordinator på Stockholms universitet. 
Hun har tidligere jobbet som informasjonssekretær og enhetsleder ved Prostitutionsenheten i Socialtjänst- och arbetsmarknadsförvaltningen i Stockholm. Hun har jobbet med likestillingsspørsmål gjennom mange år og blant annet skrevet kunnskapsoversikten: Jämställdhet - en utmaning för kommuner och landsting, utgitt av Sveriges Kommuner och Landsting (SKL).

Anne Kalvig, f. 1972, er universitetslektor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har vært aktiv i kvinnebevegelsen i mange år, og er nå styremedlem i Kvinnegruppa Ottar Stavanger. 

Marit Smuk Solbakk, f. 1945, jobber som sykepleier og er aktiv utøver av reindrift. Hun har vært aktiv i den samiske kvinneorganisasjonen Sáráhkká og samisk sykepleiegruppe. I 1999 ble hun tildelt Finnmark Fylkeskommunens Likestillingsstipend og Sametingets fritt ord pris.

Tove Smaadahl, f. 1954, er daglig leder ved Krisesentersekretariatet, som er en paraplyorganisasjon for 34 av landets 51 krisesentre. Hun satt som medlem av Kvinnevoldsutvalget som leverte Norges første offentlige utredning om menns vold mot kvinner i nære relasjoner - ”Retten til et liv uten vold” i 2003.