I patriarkatet er kvinner undertrykt ved at vi har mindre makt, eier mindre og tjener mindre enn menn.

MAKT OG OFFENTLIGHET

Kvinner er dårligere representert enn menn i media og styrende organer. Inntil lik innflytelse er oppnådd på alle områder hvor det blir tatt beslutninger, er kvotering av kvinner et effektivt virkemiddel for å sikre kvinners representasjon.

Det er behov for en større bevissthet om hvordan kvinners representasjon skal økes. En byrde mange kvinner som stikker seg fram opplever, er kvinnefiendtlig hets og trusler om vold. Minoritetskvinner er særlig utsatt for slik hets. Netthetsen rettet mot kvinner går direkte på deres person, generelt kvinnehat, seksualisering og trusler om vold og overgrep. Hetsen mot kvinner som uttaler seg i offentligheten rammer indirekte alle kvinner, ved at det hever terskelen for å delta. Konsekvensen av netthatet er at kvinner trekker seg tilbake fra offentlig debatt, og at våre stemmer og perspektiver systematisk blir underrepresentert. Netthets er et alvorlig demokratisk problem, som det er avgjørende å bekjempe.

Det er et stort problem at statlige støtteordninger til likestilling og anti-diskriminering prioriterer menn eller forutsetter samarbeid med menn. Bevilgningene må økes og gis til kvinneorganisasjoner, så lenge kvinner er underrepresentert i offentlighet og styrende organer.

Norsk likestillingspolitikk har vært preget av «mainstreaming»-tankegang, som innebærer at likestilling skal gjennomsyre all politikk, heller enn å være et eget fokusområde. Spørsmål om kjønn og makt må prioriteres som et eget område for å komme nærmere likestilling. Derfor bør det opprettes et eget likestillingsdirektorat.

ARBEID OG INNTEKT

Et viktig grunnlag for kvinnefrigjøring er økonomisk selvstendighet, å kunne forsørge seg sjøl og eventuelle barn, uavhengig av familieforhold. Kvinner skal ha rett til arbeid, utdanning, jord og eiendom.

Formelt har kvinner og menn samme rett til arbeid. Kvinners lavere lønn og forventningene til at kvinner gjør en større del av omsorgsoppgavene hjemme enn menn, gjør at retten til arbeid ikke er lik i praksis. Arbeidslivets stadig større krav til fleksibilitet med hensyn på arbeidstid og ansettelsesforhold rammer i første rekke kvinner.

Norge har et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Kvinnene velger i overveldende grad tradisjonelle kvinneyrker innenfor helse, omsorg, servicenæring og handel. Dette er yrker og jobber som er preget av deltid og korttidsengasjementer, der tilknytningen til arbeidslivet og faglige rettigheter står svakere enn i de tradisjonelle mannsyrkene. Selv om andelen kvinnelige medlemmer i LO stiger, er fortsatt organisasjonsprosenten lavere i de kvinnedominerte yrkene. Også utdanningsvalgene er i Norge særdeles kjønnsdelt. Særlig gjelder dette innenfor yrkesopplæring, der ungdom oftest velger tradisjonelt.

Omfanget av det ubetalte arbeidet i hjemmet er med på å bestemme forskjellen mellom kvinnelønn og mannslønn. Mange kvinner jobber deltid, har avbrekk i yrkeslivet for å løse omsorgsoppgaver, og blir ikke ansett som likeverdige konkurrenter til de godt betalte jobbene. Det er fremdeles store lønnsforskjeller på kvinner og menn i Norge. Lønnsforskjellene følger i stor grad det kjønnsdelte arbeidslivet. Men også innen samme eller liknende yrker er det forskjell på manns- og kvinnelønn. 6 timers arbeidsdag med full lønn for alle, kan lette arbeidsdagen for mange kvinner, og gjøre det enklere å kreve mer hus- og omsorgsarbeid av menn.

Samfunnsmessig organisering av hus- og omsorgsarbeidet er tiltak som kan lette forholdene for kvinner i arbeidslivet og redusere kvinners valg av deltidsarbeid. Velstående familier kan i dag betale seg ut av tidsklemma ved å kjøpe nesten gratis arbeidskraft gjennom aupair-ordningen. Slik denne ordningen i mange tilfeller fungerer, er den en grov utnyttelse av unge utenlandske jenter og en gjeninnføring av det private herskap- og tjener-systemet. Betalt husarbeid må gis lønn og arbeidsvilkår på linje med det øvrige arbeidslivet.

Kvinner med funksjonshindringer utgjør en sammensatt gruppe med dårligere levekår enn befolkningen for øvrig, med dårlig helse, lav utdanning, lav sysselsetting, svak personlig økonomi og en mindre aktiv fritid. Dette er store utfordringer som må møtes med egnede tiltak. Særlig vekt må legges på rekruttering i arbeidslivet og universell tilrettelegging av arbeidsplasser.

Menn blir i større grad enn kvinner rekruttert til lederstillinger og til maktposisjoner i næringslivet og offentlig forvaltning, til tross for lovpålagt kvinneandel i styrer og råd. I akademia blir fenomenet kalt glasstaket – selv om kvinner er i flertall blant studenter og stipendiater, så er menn i flertall i faste vitenskapelige stillinger og professorater. Denne vertikale arbeidsdelinga opprettholder det skjeve maktforholdet mellom kjønnene. Kvotering av kvinner til stillinger og posisjoner med overvekt av menn kan være et egnet tiltak for å bøte på denne situasjonen.

Arbeidslivet har stadig større krav til fleksibilitet med hensyn til arbeidstid og ansettelsesforhold, noe som i mange yrker betyr flere midlertidige stillinger og uklare skiller mellom jobb og fritid. Dette rammer i første rekke kvinner. Systemet for lønnsforhandling, særlig frontfagsmodellen, bidrar til å opprettholde eksisterende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Økonomisk undertrykking og nød kan tvinge kvinner inn i prostitusjons- og pornoindustrien. Det må utvikles gode tiltak for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon og over i arbeid. Se kapitlet om Seksualisert undertrykking og pornokultur.

VELFERDSSTATEN

En forutsetning for høy yrkesdeltakelse blant kvinner er en godt utbygd velferdsstat. Kvinnegruppa Ottar mener at velferdsstaten må styrkes og utvides. Mer av det ubetalte arbeidet må omgjøres til samfunnsmessig arbeid, enten gjennom offentlige velferdsordninger eller privat betalt tjenesteyting.

Omsorgssektoren er det området som er mest preget av kjønnsmessig arbeidsdeling. Det er stadig forventet at kvinner skal utføre mye ubetalt omsorgsarbeid privat, og den offentlige omsorgssektoren er svært kvinnedominert. Mer samfunnsmessig organisering av omsorg vil bidra til økt yrkesdeltakelse for kvinner og lettelse for kvinner i arbeidslivet. Kvinnegruppa Ottar krever at kvaliteten i offentlig omsorg heves. Det betyr også heving av status og lønn og bedring av arbeidsforhold i omsorgsyrkene.

Omsorgen for gamle og syke må være et offentlig ansvar. Nedlegging av lokalsykehus og innføring av «New Public Management» i helse- og omsorgssektoren har ført til vanstyre og dårligere kvalitet. Økt bruk av private helsetjenester samt helse- og pensjonsforsikring bidrar også til en utarming av det offentlige systemet. Ordningen med New Public Management må opphøre, og eldreomsorgen og helsevesenet må styres utfra behovene til pasienter og pleietrengende.

Den norske velferdsstaten har ikke avskaffet fattigdom. Men de nordiske land har verdens laveste fattigdomsrater. En fungerende velferdsstat skal gi tilbud som omfatter alle. Blir ordninger behovsprøvd og ikke universelle, får vi fort ett system for de rike og et annet for oss andre. Universelle rettighetsbaserte trygdeordninger er avgjørende for kvinners stilling. De omfatter blant annet barnetrygd, barseltilskudd og arbeidsledighetstrygd. Barnetrygden må økes drastisk. Overgangsstønaden må gjenopprettes til nivået før 2012. Trygde- og velferdsordninger for eneforsørgere og for barn med spesielle behov må økes.

Lav inntekt og deltidsarbeid fører til lav alderstrygd. Kvinner flest har langt lavere pensjon enn menn, og over 90 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Minstepensjon og folketrygdens grunnbeløp må økes.

KVINNEGRUPPA OTTAR KREVER:

Kvotering av kvinner der de er underrepresentert
At redaksjoner slår hardere ned på sexistisk kvinnehets i kommentarfeltet
At politiet tar trusler om seksuelle overgrep og vold mot kvinner i sosiale medier på alvor og etterforsker sakene
Kvinneorganisasjoner skal prioriteres ved tildeling av støtteordninger til likestilling og anti-diskriminering
Støtteordninger til likestilling og anti-diskriminering må økes
Opprettelse av et likestillingsdirektorat
Rett til heltidsarbeid for alle, forbud mot tvungen deltid
6 timers normalarbeidsdag med full lønn
Offentlige tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene i utdannings- og yrkesvalg
Fagorganisering må styrkes i kvinnedominerte yrker
Lik lønn for likeverdig arbeid. Styrking av kvinnelønna gjennom lønnsoppgjør og statlige tiltak
Aupair-ordningen i sin nåværende form må avvikles. Betalt husarbeid må reguleres av arbeidsmiljølov og tariffavtaler som det øvrige arbeidslivet
Et desentralisert helse- og sykehustilbud
Økt minstepensjon og økt grunnbeløp i folketrygden
Økt barnetrygd