Økonomisk selvstendighet, politiske rettigheter, rett til skilsmisse, reproduktive rettigheter, frihet fra seksualisert undertrykking og vold, samt trygghet fra krig, terror og miljøkatastrofer er viktige grunnlag for kvinners menneskerettigheter og menneskeverd. Det er store forskjeller fra land til land, og mellom ulike grupper innad i landene, men kvinneundertrykkingen er global.

Norge har forpliktet seg til å jobbe for å styrke kvinners rettigheter og menneskeverd gjennom en rekke internasjonale avtaler, som for eksempel CEDAW (Convention on the Elimination of all Forms of Discrimination Against Women) og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen). Norge har også forpliktet seg til å følge FNs 17 bærekraftsmål, for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Mål nummer 5 er å oppnå full likestilling mellom kjønnene og styrke jenter og kvinners stilling. Dette målet er dessuten integrert på tvers av alle de andre bærekraftsmålene. Norge må ta de internasjonale forpliktelsene på alvor innen bistand, industri, handel og militær deltakelse.

Kvinner rammes hardest av økonomisk utbytting, krig, mangel på menneskerettigheter og miljøkatastrofer. I alle land har kvinner som gruppe gjennomsnittlig lavere inntekt enn menn. Spesielt enslige mødre og enker rammes hardt av fattigdom. Ulikestilling mellom kvinner og menn i hjemmet bidrar sterkt til økonomisk ulikestilling i hele samfunnet. For jenter og kvinner har mangel på likestilling konsekvenser for inntekt, helse og utdanning. Samtidig er det forskjeller mellom kvinner, for eksempel når det gjelder hvor de bor, alder, utdanningsnivå, yrke og økonomisk status, etnisitet og nasjonalitet, seksuell orientering, helse og funksjonsdyktighet.

Internasjonal solidaritet bygger på motstanden mot en verdensordning som støter kvinner ut i fattigdom. Å slåss for en mer demokratisk fordeling i verden er en del av den internasjonale kvinnekampen. Når kvinner i undertrykkende diktaturer og totalitære stater gjør opprør, skal de støttes av den internasjonale kvinnebevegelsen. Kvinner som gjør opprør mot patriarkalske tradisjoner og strukturer skal støttes og oppmuntres.

FATTIGDOMSBEKJEMPELSE

Flere kvinner enn menn lever i ekstrem fattigdom. Ifølge FN er 11 prosent av menneskene i verden (eller 815 millioner) underernært. I utviklingslandene er 13 prosent underernært. Problemet er størst i Afrika sør for Sahara. Som regel er kvinner og barn hardest rammet av sult.

I alle land har kvinner og jenter hovedansvaret for å lage mat, og i utviklingslandene produserer kvinner det meste av maten. På verdensbasis arbeider nesten en tredel av alle yrkesaktive kvinner i landbruket. I Sør-Asia og Afrika sør for Sahara arbeider mer enn 60 prosent av alle kvinner i landbruket, men eier bare 13 prosent av landeiendommene. Kvinnebønder har mindre råderett over jorda, mangler moderne teknologi og har dårlig økonomi. Ifølge FN gjør kvinner mer enn to og en halv gang så mye ubetalt arbeid som menn på verdensbasis. Det fører til at kvinner har lavere inntekt enn menn, og mindre tid til å engasjere seg i andre aktiviteter.

Kvinner har mindre tilgang til mat enn menn, spesielt i harde tider. Spesielt for gravide kvinner og kvinner som ammer fører mangel på næringsrik mat til risiko for mangelsykdommer som igjen øker risikoen for å dø i barsel. Også barna får mangelsykdommer når mor er underernært.

Norsk bistand har i flere år prioritert å satse på kvinner fordi de som regel har ansvaret for barn og familie og dermed er mest stabile. Bistand rettet mot kvinner er mest effektivt for å bygge selvhjulpne samfunn. Samtidig er det viktig at kvinnene det gjelder involveres i beslutningene om hvordan bistanden skal foregå. Gode intensjoner kan ha uheldige konsekvenser, noe bistand i form av mikrokredittlån er et eksempel på. Mange kvinnebønder, ikke minst i India, har havnet i bunnløs gjeld etter å ha tatt opp lån fra bistandsorganisasjoner. Bistandspolitikken bør ikke sementere tradisjonelle kjønnsroller.

KVINNEHELSE

På verdensbasis har kvinner dårligere helse enn menn. Siden medisinsk forskning hovedsakelig har hatt mannen som norm, har kvinners sykdommer ofte blitt oppfattet som «uforklarlige» og mange kvinner har dødd som følge av underdiagnostisering. Sosiale forhold og kjønnsroller har betydning for helsa. Overalt utnyttes kvinners arbeidskraft, både i lønnet og ulønnet arbeid, noen steder på rene slavekontrakter, andre steder som underbetalt lønnsarbeid. Vold mot kvinner er dessuten et alvorlig helseproblem over hele kloden.

Graviditet og barnefødsler er potensielt livsfarlig. Takket være målrettede tiltak har det vært en nedgang i mødredødelighet de siste årene, også i utviklingslandene. Likevel dør fortsatt en halv million kvinner i året av graviditets- og fødselskomplikasjoner. De mest utsatte er fattige kvinner på den afrikanske landsbygda. Mangel på prevensjon og trygge aborter er en av de største risikoene for kvinners helse.

AIDS er den aller viktigste dødsårsaken for kvinner i reproduktiv alder i verden og har nådd katastrofale høyder i Afrika sør for Sahara. Over halvparten av de HIV-smittede er kvinner, og dødeligheten er høyere blant kvinner enn blant menn. AIDS-epidemien har ført til økt misbruk av og vold mot unge jenter. Menns holdninger og seksuelle praksis setter både dem selv og partnerne i fare. Flere kvinner enn menn er smittet av sine partnere og HIV smitter lettere fra menn til kvinner enn omvendt. Tiltak mot AIDS må rettes mot å endre menns seksuelle atferd og styrke kvinnenes generelle stilling.

KRIG

I krig er det flest menn som dør på slagmarken, men kvinner og barn er mest utsatte som sivile ofre. Voldtekt og seksuelle overgrep mot kvinner brukes som våpen i krig. Mange kvinner drives på flukt, i stor grad uten beskyttelse og uten selvstendig flyktningstatus. Slik blir de ekstra sårbare for seksuelle overgrep og lemlestelse. I mange land tar kvinner opp kampen mot sin egen offerrolle og mot krig.

Utenriksdepartementet har siden tusenårsskiftet hatt et kvinneperspektiv i arbeidet for fred og sikkerhet. Ansvaret for fredsbygging og forebygging mot væpnede konflikter og terror kan ikke legges på mødre og søstre alene. Strategiene for kvinners deltakelse, må bygge på kunnskap fra fredsforskning, og må følges opp i en helhetlig kvinneorientert utenrikspolitikk. Norge har samtidig siden årtusenskiftet deltatt i en rekke kriger utenfor egne grenser. Kvinnegruppa Ottar er imot at Norge skal delta i slike angrepskriger. I tillegg selger Norge våpen til autoritære og undertrykkende regimer der kvinner ikke deltar i politiske beslutningsprosesser. Dette må opphøre.

MILJØ

Klimaendringer fører til mer tørke og mer flom. Økt havnivå utgjør en trussel for lavtliggende områder og stormer knuser tusener av hjem. Kvinner og barn rammes hardere av klimaendringer enn menn. 14 ganger så mange kvinner som menn dør i klimakatastrofer enn menn, ifølge FN. Flere kvinner enn menn dør i flom fordi de ikke kan svømme, har ukurante klær eller ikke tør å forlate hjemmene. I utviklingslandene dør flere kvinner enn menn av tørke. Kvinner bruker i gjennomsnitt 18 timer i uka på å samle ved. Tørke og avskoging fører til at de må gå lenger for å skaffe vann og ved. Dette tar tid som kunne vært brukt til skolegang og andre aktiviteter, er også helseskadelig og øker risikoen for å bli voldtatt på veien. Miljøkamp er også kvinnekamp.

De siste årene har det vært en økning av drap på miljøaktivister som har villet forhindre at deres livsgrunnlag blir ødelagt av selskaper på jakt etter profitt, enten det gjennom nedhugging av regnskog eller utvinning av oljesand. Det er særlig urfolk som rammes av ødeleggingen av sårbar natur. Også norske selskaper har et ansvar for at urfolks livsgrunnlag ikke blir rasert.

ENERGITILGANG

Ulikhetene i tilgang til energi er et globalt problem. Mens landene i nord sløser med energi, har folk i det globale sør for lite tilgang til energi. På verdensbasis mangler 13 prosent tilgang til elektrisitet, og 3 milliarder mennesker er avhengig av ved, kull og søppel til oppvarming og matlaging. Mange, og særlig kvinner, dør av forgiftet.

Også i industriland kan mangel på energi være et problem. Selv i vestlige land har mange kvinner, framfor alt enslige mødre og kvinnelige minstepensjonister, ikke råd til tilstrekkelig oppvarming slik at det går ut over helse og livskvalitet. Å øke strømpriser som et middel for å få folk til å kutte ned energiforbruket er usosialt og rammer kvinner hardest. Retten til energitilgang er et kvinnekrav.

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

Vi går inn for en mer rettferdig fordeling mellom landene i verden og for full likestilling av kvinner i alle politiske besluttende organer
Kvinnene det angår må delta i beslutninger når det gjelder å oppnå bærekraftsmålene om å bekjempe fattigdom, sult, krig og miljøødeleggelser. Det er spesielt viktig å inkludere urfolkskvinner og kvinnebønder i beslutningsprosessene
En likestilt arbeidsdeling mellom lønnsarbeid og omsorgs- og husarbeid er fundamentalt for å bedre kvinners stilling i verden
Kvinner over hele verden skal ha rett til et anstendig arbeidsliv. Det betyr at lønnsnivået er rettferdig, at arbeidet er trygt, og at arbeiderne har rett til å delta i beslutninger og til å organisere seg i fagforeninger
Vi tar avstand fra at militær makt brukes for å opprettholde dagens økonomiske verdensordning.
Vi tar avstand fra norsk deltakelse i militære angrep på andre land og krever at Norge må avvikle våpeneksport til undertrykkende regimer
Vi aksepterer ikke at autoritære, patriarkalske ledere bruker militærmakt mot «sin» sivilbefolkning når de gjør opprør mot undertrykking
Arbeidet for klimatilpasninger og et mer miljøvennlig samfunn må ta hensyn til at kvinners og menns situasjon er forskjellig, uten å forsterke kjønnsstereotypier
Bistandsmidler må rettes mot kvinner og deres mulighet til utdanning og økonomisk selvstendighet. En sterkere innsats må rettes mot å sikre kvinners rett til prevensjon, abort, trygg fødsel og muligheter for amming
HIV- og AIDS-medisiner skal være gratis
Utdanning til kvinner er grunnlaget for å sikre kvinners reproduktive rettigheter
Kvinnegruppa Ottar vil være solidarisk med kvinner som kjemper for sine rettigheter og mot kvinneundertrykking i alle land