Prinsipprogram 2018 - 2020

KAPITTEL 8: LHBT

I vårt samfunn er den heterofile kjernefamilien den regjerende normen, til tross for at enslige og samboere er vanligere husholdningsformer og at antallet åpne lesbiske og homofile øker og med det aksepten for skeivt samliv. Eksistensen av ltbt-familier rokker ved forestillingen om den heterofile kjernefamilien som et ideal for et lykkelig samliv og en trygg oppvekst for barn. Lhbt-personer skal ha samme rettigheter som heterofile til å velge samlivsform.

Det er lettere å leve som åpent lesbisk og homofil i dag enn for noen tiår siden. Men lhbt-personer blir fortsatt mobbet, trakassert og utsatt for vold. I mange tilfeller har høyreorienterte eller religiøse ekstremister stått bak voldelige angrep både nasjonalt og internasjonalt. De høye selvmordstallene blant unge er et symptom på hvor sterk undertrykkingen er. Homohets og undertrykking må anerkjennes som et samfunnsmessig problem som ikke bare angår skeive.

Lesbiske utsettes for undertrykking både som kvinner og som homofile. De rammes av økonomiske forhold i samfunnet som gir kvinner dårligere lønn, fordi det er vanskeligere å leve på to kvinnelønner enn på en manns- og en kvinnelønn eller to mannslønner.

Deler av det skeive miljøet har tatt standpunkter vi mener er antifeministiske. Det gjelder de som driver kamp for sexindustrien, særlig for prostitusjon og seksualisering av vold (såkalt BDSM). Sexindustrien er en driver for menns seksualiserte vold mot kvinner og må bekjempes. 

Transpersoner skal ha tilgang til likeverdig tilbud innen blant annet helse, sikkerhet og sosialhjelp. For å sikre dette må eksisterende tilbud utvides og forbedres. Det må også utvikles ny kompetanse hos tilbydere og fagpersoner. Andre grupper marginaliserte kvinner, som minoritetskvinner og kvinner med traumer etter overgrep, må også tas med i betraktning når det skal utvikles gode og verdige tilbud til alle kvinner.

Loven om endring av juridisk kjønn ble endret i 2016, slik at det ikke lengre er et krav om å foreta kjønnskorrigerende operasjon for å skifte juridisk kjønn. Dette var en milepæl for dem som opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de ble definert som ved fødselen. Som feminister gleder vi oss over at en marginalisert gruppe opplever aksept og muligheten til et lettere liv.

Det er likevel utfordringer ved denne lovgivningen som myndighetene ikke har tatt høyde for. Loven var ikke godt nok forberedt, og nye problemstillinger dukker opp. Det er uklart hvilke garderober personer som har skiftet juridisk kjønn, men ikke gjennomført kjønnskorrigerende behandling, skal bruke. Det skaper usikkerhet for kvinner at personer med penis kan komme inn i og bruke damegarderober. Det er også behov for skjerming av kvinner i særlig sårbare situasjoner, som fengsel og institusjoner, krisesenter osv.

Kvinnegruppa Ottar ønsker gode, pragmatiske løsninger som ivaretar tryggheten til både transpersoner og kvinner. Vi har tillit til at det er mulig å finne løsninger som ivaretar alles behov.

KVINNEGRUPPA OTTAR MENER:

  • LHBT-personer skal ha samme rettigheter som heterofile på alle samfunnsområder, som for eksempel like rettigheter til kunstig befruktning og adopsjon, rett til stebarnsadopsjon og lik tilgang til alle yrker

  • Forfølgelse på grunn av homoseksualitet må anerkjennes som grunnlag for asyl i Norge

  • Seksualundervisning i skolen skal inkludere skeiv seksualitet og åpne for mangfold og toleranse

  • Transpersoner skal ha rett til likeverdige tilbud innen områder som for eksempel helse og sosialhjelp

  • Tilbud til transpersoner må ikke komme på bekostning av tilbud til kvinner generelt