Innlegg i Stavanger Aftenblad av Randi Mobæk, 3/12 05
Sjelden har vi opplevd større oppmerksomhet om utbygging av barnehageplasser. Vi hører politikere bruke formuleringer som ” Det skal ikke stå på pengene” for å få til full barnehagedekning. Kommuner melder at de prioriterer en slik utbygging og Staten har gitt gode finansieringsordninger, for å støtte opp om målet om 80 prosent dekning på landsplan.
Etter innføring av maksimalpriser har foreldre sett at de kan har råd til å betale for en barnehageplass. Flere søkere har synliggjort mere av det reelle behov, og presset opp definisjonen av hva som er full dekning. Politikerene i for eksempel Stavanger har måtte justere sin definisjon til 91 prosent. Slik har foreldre en gang for alle vist at dersom det blir et reelt valg, vil de heller ha barnehager enn kontantstøtte Når vi endelig får igjennom kravet om gratis barnehageplasser vil innsøkningen bli ennå større. Samtidig har flere kommuner satt en frist for hvor lenge et barn skal måtte vente på tildeling.
Alt dette er som vakker musikk og det er nesten slik at en gammel aktivist glemmer tidligere års løfter om å innfri Barnehagereformen innen 2005. Attpåtil fremmer den nye Regjeringen forlag om lovfesting av et barns rett til en barnehageplass. I sommer trakk Bondevikregjeringa sitt gamle forslag til ny lov for barnehagene, som hadde betydd en ytterligere forringing av kvaliteten i barnehagene. Det skulle bare mangle den tid kvaliteten og rammene for et godt pedagogisk tilbud har vært skviset til en minimum gjennom mange år. I lag med utbyggingen av antall plasser er det derfor viktig at kvaliteten blir bedre.
For vi med barn i barnehager har sett en motsatt utvikling gjennom de siste 10 – 15 år. Det har blitt flere barn på hver avdeling og ungene har fått flere voksne å forholde seg til. Arealene til hvert barn er mindre. Foreldrebetalingen har økt enten i form av en hyggelig oppfordring om å sponse turer, til å betale fargestifter til ungene selv. Varme måltider finnes knapt så medbrakt matpakke er normen. Søskenmoderasjonen er krympet og innteksgradert betaling forsvinner. Det er stor utskifting av personell, med høyt sykefravær i kombinasjon med lav personalfaktor. Summen av en slik utvikling er at en barnehageplass har blitt dyrere særlig for folk med flere barn og med lavere inntekter.
Kvinnegruppa Ottar mener at ungene må ha rett til å ha et godt pedagogiske innhold, og da kreves det både nok fagfolk til stede og nok areal til å drive en barnehage. Målet om full barnehagedekning handler ikke bare om tilstrekkelig dekning, men også om kvalitet og innhold. Aftenbladet antydet i en leder nylig at vi må redusere forventningene om å nå målet om full barnehagedekning. Tvert imot, endelig ser det ut til at alle 1 åringer får tilbud om en plass i barnehage. Så nå må foreldre sikre at den blir med en god kvalitet, før vi i fellesskap går på neste etappe med å sikre et tilbud om gratis barnehager til alle unger.