Debattinnlegg i Klassekampen av Ane Stø, mars 2009
Ingrid Baltzersen fra Rødt forsvarer i Klassekampen 12.mars den krakilske pressemeldinga de, sammen med blant annet Kvinnefronten (!), sendte ut etter 8.mars. I pressemeldinga går de langt i å beskylde 8.marskomiteen for å støtte opp under Frp-rasisme og muslimhets ved å gi rom for at Sarah Azmeh Rasmussen brente sin mormors hijab før togavgang. Eller som Rødt skriver i invitasjonen til sitt anti-rasistiske møte: ”Hijabbrenningen 8. mars føyer seg inn i de siste ukenes angrep mot muslimske kvinner”.
Jeg kan ikke se at Baltzersen på noe vis går tilbake på rasismebeskyldningene, og det er tydelig at Rødt ennå ikke har fått gangsynet tilbake. Det er greit å brenne hijab, sier Baltzersen, bare ikke på 8.mars. Mener Rødt at det er gangbart for kvinnebevegelsen å nekte kulturelt muslimske kvinner å protestere mot sin egen undertrykking på kvinnedagen? Står Rødt for at feminister bør tie i forsamlinger, for ikke å splitte enhetsfronten mot Frp?
Hvis Rødt virkelig mener at legitim feministisk kamp ikke skal få komme til orde, har vi et stort problem. Når Sarah Azmeh Rasmussen ønsker å brenne en hijab er det i motsetning til hva Baltzersen hevder, ikke hennes sak alene. Vi kan ikke la opprørske kvinner fra muslimske kulturer bli sittende i en politisk klemme mellom den innvandrefiendtlige høyresiden og venstresidens kulturrelativistiske forsøk på enhetsfront. Det største problemet vårt kan ikke være når det kommer kvinner med kontroversielle politiske krav og ødelegger den fine hyggen. Målsettinga til kvinnebevegelsen må alltid være at kvinner av ulike etniske opprinnelser skal ha samme politiske handlingsrom som majoritetskvinner. Handlingsrommet til muslimske kvinner er smalt nok som det er, hvis de tenker på å gjøre opprør, om vi ikke skal beskylde dem for å løpe Frps ærend i tillegg.
Hvis strategien for Rødt sin anti-rasistiske kamp skal være at det ikke finnes problematiske aspekter ved noen innvandrermiljøer, og at innvandrers forsøk på opprør mot egen kultur er rasistisk, vil dette virke ekstremt begrensende for kvinner, homofile, og den oppvoksende generasjonen som skal definere sin rolle i det norske samfunnet på egne premisser. Det er litt pinlig å måtte påpeke at det ikke utelukkende er etnisk norske kvinner som blir undertrykt her i verden, og det kan ikke utelukkende være norske kvinner som fortjener støtte i sin feministiske kamp.
Like pinlig er det å påpeke at ”de muslimske kvinnene” ikke er noen homogen masse. De mener faktisk like forskjellige ting, og er like uenige som kvinneorganisasjonene alltid har vært. For noen år siden fremmet noen iranske og irakiske kvinner i 8.marskomiteen et paroleforslag om å forby hijab, som ble stemt ned. 8.marsbevegelsen skal ha takhøyde, ikke minst i en så banebrytende debatt som nå pågår. Det er trist at flere kvinner som ville demonstrere for sin rett til å bruke hjiab valgte å bli stående igjen i protest da 8.marstoget gikk. Men de som har tenkt å delta i kvinnekampen må akseptere at flere syn får komme fram.
Det er viktig for kvinnebevegelsen å solidarisere seg med kvinner som blir trakassert eller nektet arbeid fordi de går med slør. Men vi må også solidarisere oss med kvinner som slåss mot en kultur de finner undertrykkende og som begrenser deres liv.
Vi kan ikke la oss tvinge av Frp til å benekte at det foregår noen som helst undertrykking i innvandrermiljøer. Vi må kunne ta standpunkt til våre omgivelser uavhengig av hva våre fiender måtte mene. Det er dette som er politikk. Når venstresida bare reagerer og ikke reflekterer er det fort gjort å havne i den gode gamle grøfta som venstresida så ofte ender i. Frp holder innvandrerkvinner som gisler i kampen mot islam. Svaret på det kan ikke være å holde muslimske kvinner som gisler i kampen mot rasisme.