Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen, 23. januar 2012
Rasismen bekjempes, mens sexismen møtes med et skuldertrekk.
For meg begynte forrige ukes snakkis om møkkamenn og mokkamenn uka før, da Mette Hanekamhaug, Inga Marte Thorkildsen og flere andre kvinner fortalte om prisen de betaler for å være synlige i det offentlige rom. For offentlige kvinner er det dagligdags å motta seksuelt krenkende meldinger, så grove, ifølge NRK som hadde lest et utvalg, at de ikke kan gjengis. Ifølge oslopolitiets Gro Smedsrud er det ikke noe å gjøre, offentlige kvinner må bare innse at slikt må de leve med. Så vidt jeg skjønte på uttalelsene til Gro Smedsrud så gikk sjikanerende meldinger omtrent inn under ytringsfriheten. Det er heldigvis flere enn meg som reagerer. Både likestillingsombud Sunniva Ørstavik og Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry har gått skarpt i rette med Smedsrud, og forlangt at lovene vi har mot sjikane og trakassering må tas i bruk. Men journalistenes korps ble ikke akkurat rystet over oslopolitiets holdninger. Etter NRKs oppslag døde saken hen etter et døgn. Intet oppsiktsvekkende altså, med sexisme.
Da er det noe annet med spelmannspris og at bandet Plumbo har sagt en dum, plump og rasistisk vits på direktesendt fjernsyn. Slikt blir det ballade av. Da trer det politisk korrekte Norge i funksjon, med journalistenes lemenkorps i spissen.
Dramaturgien var følgende: bandet Plumbo vant spelmannsprisen for fjorårets hit Møkkamann, og da Lars Erik Blokkhus fra Plumbo skulle ta imot prisen fra Josef og Tshawe fra Madcon, dro han setningen om at når han nå så på de to mennene fra Madcon, så kunne de nå døpe om sangtittelen til mokkamann. Ikke lurt, og ikke greit, og det var helt i orden at publikum bua. Men deretter er det lite som er greit. Tshawe fra Madcon karakteriserte for eksempel Blokkhus som et jævla fittehøl. Ikke bare en gang, men flere ganger live på VGTV, da han skulle forklare at det aldeles ikke er greit med trakassering på grunn av hudfarge. Men som Mette Hanekamphaug fra FrP på korrekt vis oppsummerte i VG, det er visst helt greit å på foraktelig vis å kaste ut av seg ”jævla fittehøl” som fornærmelse. Sexistiske uttalelser må nærmest regnes som normalt og ikke noe å mase med, i alle fall i NRK, for de har ikke nevnt denne uttalelsen i sin omtale av saken. Og jeg har fulgt med, jeg så både Dagsnytt 18 og Dagsrevyen sin omtale av hendelsene, og de nevnte verken Tshawe sine kjønnsdiskriminerende og sexistiske utsagn, eller at Kaizers gitarist, Terje Røthing, helte øl i hodet på Plumbo sin vokalist, da han sto og unnskyldte seg live på VGTV.
I 2007 offentliggjorde Universitetet i Toronto en undersøkelse som konkluderte med at kvinner som bryter med kjønnsrolleforventninger, enten ved egenskaper de har eller ved at de jobber i mannsdominerte yrker, er mer utsatt for seksuell trakassering enn kvinner som ”kjenner sin plass”. Lillian Berdahl, som hadde gjort undersøkelsen, mener dette viste at seksuell trakassering ikke handler om begjær, men om makt og kvinnediskriminering. En annen studie, fra samme universitet, viste at kvinner som jobber på mannsdominerte arbeidsplasser i større grad hadde opplevd seksuell trakassering enn kvinner på kvinnedominerte arbeidsplasser.
”..norsk hip hop blir i større og større grad en subkultur med klart definerte kjønnsroller, kopiert fra kommersiell rap i USA. Nye rekrutter av begge kjønn læres opp i sine roller. Ovenfra og ned forklares det tydelig at hip hop er en guttesport, og at jenters plass er som groupies og heiagjeng,” skrev rapperen Don Martin i Gatas parlament i en kronikk i Dagbladet i 2007. Tshawe sine uttalelser tyder på at dette ikke har endret seg. Men det er kanskje ikke bare deler av norsk rap som er på full fart inn i et syn på kvinner som stammer fra pornobladene?
For jeg undrer meg: Hvorfor kalte ikke Tshawe ham pikk eller kug? Hvorfor er det folkelige navnet på det kvinnelige kjønnsorgan, så foraktelig at det ikke bare kan brukes som fornærmelse mot kvinner, men også mot menn? Hvorfor er rasistiske vitser og holdninger i offentligheten på vei ut og lite tolerert, mens kvinnediskriminerende holdninger og sexisme ikke bare blir tålt, men langt på vei normalisert? Ikke bare av oslopolitiet, men av avisredaktører og andre bolde forsvarere av ytringsfriheten. Såpass må kvinner tåle, hvis de nå endelig insisterer på å være tilstede i offentligheten. Det er ikke noe å mase om engang. Og jeg lurer på hva justisminister Grete Faremo mener om hva våre fremste kvinnelige tillitsvalgte skal måtte tåle? Eller er det oslopolitiet som bestemmer det?