Innlegg av Randi Mobæk i Stavanger Aftenblad 9. juni 2018.
- Uten rett til å bestemme over egen fruktbarhet finnes ingen frihet
Faksimile fra Stavanger Aftenblad
I 1978 fikk norske kvinner rett til selv å bestemme om og når vi vil ha barn. Gleden var enorm og vi kjenner oss igjen i jubelen og lettelsen som flertallet i Irland viser når de nylig har stemt for at kvinner der skal oppnå det samme. Det tok 70 år med iherdig innsats før Stortinget vedtok loven og vi hedrer dem som har bidratt til å gi oss denne menneskerettigheten. Da loven ble vedtatt, var det i praksis nesten ingen illegale aborter igjen å legalisere. Likevel er selvbestemt abort det viktigste fremskrittet for kvinner ved siden av stemmeretten..
All offentlig statistikk viser at aborttallene har holdt seg stabilt lave etter at innføringen. Faktisk er det slik at antall svangerskapsavbrudd ikke har vært lavere enn nå til tross for befolkningsøkning.
Det har vært tre hovedstrategier for å oppnå dette, som også kan sikre at resten av verdens kvinner får de samme levevilkårene.
1. Gi ungdom gode og trygge prevensjonsmidler, kombinert med samlivsundervisning / seksualopplysning.
2. Gi kvinner rett til helsemessig trygge aborter, og at vi selv bestemmer om vi vil gjennomføre svangerskapet eller ei.
3. Lag et kvinne - og barnevennlig samfunn.
Samfunnet må sørge for at det blir lettere å være enslig mor i form av færre fordommer, bedre overgangsstønaden, utdanningsstønaden, bostøtteordninger og sikre gratis barnehageplasser. Alt dette vil bety færre aborter. Myndighetene har etterhvert fulgt opp noen av kravene om forebygging og øvrige tiltak som kvinnebevegelsen og allierte helsearbeidere har stått på. Men ingenting har kommet av seg selv.
Selvbestemt seksualitet.
Ungdom sin økte kunnskap om seksualitet og samliv gir tryggere seksualatferd. Samtidig presser kommersialiseringen av seksualiteten de unges grenser til å delta i aktiviteter de ikke vil. Inspirasjonen hentes fra porno på internett og sexfokusering i media. Samtidig øker kjønnssykdommer blant unge i Norge og særlig forekomsten av klamydia. Ungdom her er blant de dårligste til å bruke kondom i hele Europa. Vi er mange som er bekymret for alle de unge som i dag har forvirrede forventninger om sex. Prisen for kommersialiseringen betaler i særdeleshet unge jenter.
Internasjonalt
Kampen for kvinners rett til prevensjon og sikre abortmetoder var den gang, som i verden i dag både et kjønns og klassespørsmål. Kvinner fra borgerskapet kunne dra til England og kjøpe seg ut av elendigheta på trygt vis. Arbeiderkvinner og enslige kunne det ikke. I dag reiser ungjenter fra Polen til Skandinavia eller Nederland i samme ærend. I år 2018 mangler de fortsatt prevensjonsmidler og mulighet til å bestemme om og når de skal føde et barn. Så nære geografisk, så fjernt i levekår og god kvinnehelse.
Kvinner tar abort selv om det er ulovlig. Når situasjonen er så håpløs at de ikke makter å bære fram og forsørge et barn, så tar de abort. Forskjellen er at der kvinner ikke har tilgang på selvbestemt abort, så skjer det med fare for eget liv og helse. Illegal abort blir alternativet for millioner av kvinner. Lemlesting og død er konsekvensene for mange. Antall barnedrap øker i takt med forbudene mot sikre aborter og tilgang til prevensjon. Verdens kvinner trenger kondomer, spiraler, p-piller og helsemessig trygge aborter.
Avslutning
Abortspørsmålet er på den internasjonale agendaen som aldri før. Vi har en lov som fungerer etter hensikten. Arbeidet med å forebygge uønskede graviditeter har vist seg å være den beste strategien og bør følges opp. De nye prevensjonsmetodene gir oss enda bedre muligheter for dette. Loven er i samsvar med Menneskerettighetene, og er en inspirasjon for de land der det fremdeles er farlig å gjennomgå aborter. Vi kan være stolte av abortloven vår, og vi bør slå ring om den, til beste for kvinner, menn og barn. Neste steg er å utvide retten til selvbestemt abort også til den 18. svangerskapsuke. Dessuten vil kampen framover også måtte fokusere mer på retten til selvbestemt seksualitet.