Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 13. juli 2015

Når tjenester skal omformes, det blir ofte kalt «reformer», er det lite som gjør meg mer mistenksom enn når det skal gjøres mer treffsikkert. Når støttetiltak, utjevningsordninger eller hjelpetjenester fra nå av skal gå til de som trenger det, eller «de som trenger det mest», for å sitere mange politikere. Ingen nevnt, ingen glemt. Det kan i første omgang kanskje høres tilforlatelig ut, hvorfor skal de rike få barnetrygd? Men slike omforminger undergraver selve kjernen i velferdsstaten. For en fungerende velferdsstat må bygge på rettighetsbaserte systemer som de fleste av oss er tjent med. Det må bygge på ordninger som er så gode at de omfatter alle, også de rike. Systemet kan gjerne gjøres mer treffsikkert ved å ha kvalifiseringskrav, du må ha barn for å få barnetrygd, du må være enslig forsørger for å få overgangsstønad eller ekstra barnetrygd, men det viktigste er hvordan det er organisert.