Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 26. september 2011
I Gro Harlem Brundtlands regjeringstid ble det en uttalt politisk målsetning å få flere kvinner i betalt arbeid og dermed å bli økonomisk selvstendige. Det ble både satset på utviding av svangerskapspermisjonen og bygging av flere barnehager. Barnehageutbyggingen gikk tregt på grunn av kommunal uvilje, men permisjonstiden økte drastisk, fra 18 uker i 1986 til 42 uker med full lønn (eller 52 uker med 80 prosent) i 1993. Samme år, altså i 1993, ble en måneds fedrekvote innført, som en ”mild tvang” for å få menn til å ta mer av omsorgs- og husarbeidet.
Read MoreNorske kvinner har kommet på defensiven i forhold til morsrollen, presterer Torild Skard å si i Dagsavisen i forbindelse med sin og søsteren Målfrid Grude Flekkøys 70 års dag i sist uke. - Kampen for kvinners rett til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv har vært helt avgjørende. Spørsmålet er om dette har skjedd på bekostning av barna. - Vi presses til å nedprioritere å ta vare på barna våre, sier Skard, som mener morsrollen må behandles som det den er; unik, sentral og grunnleggende. I tillegg foreslår hun opptil tre års fleksible svangerskapsordninger for hvert barn.
Read MoreHer er en fortelling om fire jenter. Tre av dem fikk barn forleden år, den fjerde fikk ingen. Valgjerd lar dem velge morslykke kontant. Adeleine er aleine med ungen sin, Tone har valgt tosomheten med kjæresten og en unge på slep, Rikke har mann, hus og praktikant. Adeleine var student på 22. Hun skulle være best i det meste, gravid eller ikke. Og det var hun. Lot seg ikke merke med at ryggen verka - graviditet er vel ikke noen sjukdom heller! Hun har sjøl valgt å få barn og har ingen rett - eller grunn - til å belaste andre.
Read MoreSpesielt unge gutter trenger menn for å bygge opp en positiv kjønnsidentitet, mens småbarnsfedre arbeider mer overtid enn noen gang før. Penger betyr lite når vi snakker om omsorg for barn og det frie valg. I det hele tatt å ta opp noe så materielt og kaldt som penger og lønn i denne sammenhengen, viser jo hvor hardt samfunnet har blitt med all denne kvinnefrigjøringen. Jeg bare spør, hvem betaler prisen? Stakkars barn. Ofret på alteret til egoistiske, selvrealiserende, yrkesaktive mødre.
Read MoreVar hjemmene bedre og barna tryggere den gang da far gikk på arbeid og mor var hjemme? Den gangen da middagen sto på bordet når far kom hjem, og han leste avisa, mens mor vaska opp. Når femtitallsnostalgien er på sitt verste, og patosen om de gode hjem på sitt mest pompøse, har jeg ofte undra meg: Var det slik? Brydde menneskene seg mer om hverandre da? Var det et mjukere, et snillere samfunn? Og jeg har lest vår nære historie for å avkrefte eller bekrefte egne minner. For den barndommen jeg husker likner ikke mye på det femti- og sekstitallet vi blir presentert for i dagens debatt.
Read MoreJeg blir kvalm av ideen om femtiåra. Av idyllen. Femti- og for den del sekstiåra, var ingen søndagsskole for å si det med en mann som preget landet. Enda alle, eller nesten alle, faktisk gikk på søndagsskolen. Den barndommen jeg husker minner ikke mye om den måten vi blir presentert for i dagens debatt om husmorrollen: Femtitallet da mødrene var hjemme, og det var trygt og godt for barna. Jammen var det trygt for barna. Hver gang jeg ser igjen det høyloftet vi lekte på hele sommeren får jeg ilinger nedover ryggen.
Read MoreEit svar til Unni Selstø og ein visitt hos Anders L. Andersen: Eg forstår godt at kvinner "veljer" å vere heime. I eit samfunn som vårt, der lite blir lagt til rette og det er ein mangel på trygge og gode plasser for barna, med altfor lang arbeidstid osv., er det kan hende til tider det einaste forsvarlege valet.
Read MoreEg høyrer dei har drøfta barne hagar på fjernsynet. Syster mi, som arbeider i ein slik skapning, ringde og var sjokkert. Etter hennar referat, handla programmet mest om kor vondt barna hadde det i dag, når mor ikkje lenger ofra seg for heimen. Det var spesielt nokre menn i førti-årsalderen som meinte det, og dei blei sufflert av damer frå husmorforbundet som hadde gått heime.
Read More