Kronikk av Asta Beate Håland og Leikny Øgrim i Klassekampen 30. mars 2017
Jorun Gulbrandsen, Ebba Wergeland og Bjørgulf Claussen har en kronikk i Klassekampen 25.mars, der de leverer et forsvar for ordningen med kontantstøtte, som de ønsker skal følges opp med vedtak på Rødt sitt landsmøte. Med velvillig lesning kan vi se at kronikkforfatterne har tenkt på mange av samfunnets problemer og prøvd å finne løsninger for å bøte på dem; barnefattigdom, et stadig mer krevende arbeidsmarked, flere angrep på universelle ordninger og velferdsstaten, større forakt for svakhet og for arbeiderklassen, i takt med at forskjellene i samfunnet vokser. Mer utenforskap og marginalisering, som vi kan se i den stadig mer aggressive praktiseringen av arbeidslinja, og en strukturell rasisme som gjør det vanskelig, eller umulig for innvandrere, spesielt innvandrerkvinner, å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. Mens vi ramser opp alt dette, kjenner også vi at tyngden av problemene trykker oss ned. En kan bli deprimert av mindre.
Read MoreKronikk i Klassekampen av Asta Beate Håland, 8. juni 2015
Kontantstøtten består for å styrke den tradisjonelle familien og gi økt valgfrihet for denne, ifølge den politiske retorikken. På tross av alle forskningsrapporter som forteller at den har mange uheldige virkninger, består ordningen.
Read MoreDen politiske hukommelsen er kort. Mens kvinnebevegelsen i tusenvis har markert 8. mars, og mens regjeringens Listhaug og Horne høylytt og med frekkhetens nådegave har fått demonstrert hvor reaksjonære antifeminister de er – slik at vi alle fortest mulig glemmer det forsmedelige nederlaget de blå hadde i forbindelse med dagen i fjor – går forberedelsene til neste stortingsvalg sin gang i Arbeiderpartiet. Rogaland Arbeiderparti pleier å legge fylkesårsmøtet sitt samtidig med kvinnedagen, så også i år. Blant sakene som ble stemt over mens kvinnebevegelsen gikk i tog, var en uttalelse om kontantstøtte.
Read MoreKronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 26. september 2011
I Gro Harlem Brundtlands regjeringstid ble det en uttalt politisk målsetning å få flere kvinner i betalt arbeid og dermed å bli økonomisk selvstendige. Det ble både satset på utviding av svangerskapspermisjonen og bygging av flere barnehager. Barnehageutbyggingen gikk tregt på grunn av kommunal uvilje, men permisjonstiden økte drastisk, fra 18 uker i 1986 til 42 uker med full lønn (eller 52 uker med 80 prosent) i 1993. Samme år, altså i 1993, ble en måneds fedrekvote innført, som en ”mild tvang” for å få menn til å ta mer av omsorgs- og husarbeidet.
Read MoreJeg er sur. Pissesur for å si det som det er, og årsaken er den rødgrønne regjeringens forslag til statsbudsjett. Hadde opposisjonen vunnet valget, hadde jeg helt klart vært surere. Jeg har nettopp vært i Danmark og sett noen konsekvenser av slik politikk. Der i landet har struping av kommuneøkonomi og velferdsstat ført til en mangedobling av dømte kriminelle utviklingshemmede uten tilbud.
Read MoreFor oss som vokste opp på femti- og sekstitallet var lista for juleforberedelsene lagt høyt. Mødrene våre hadde før julekvelden, vaska ned kjøkkenet og resten av huset, de hadde laget sylte og rullepølse. De hadde lagt ned sild og bakt minst sju forskjellige julekaker. Desember hadde vært full av smultlukt og strev. Og når juledagene endelig kom, så sto mødrene fremdeles på kjøkkenet og laget mat og vasket opp. Far slapp atskillig billigere. Han hadde jo ansvar for juletreet så klart, og måtte ofte være nisse, men ellers kunne han ta juledagene med ro.
Read More
Stavanger Aftenblad ved journalist Margunn Ueland var ein kraftfull aktør som spela med skjulte kort den gong då kontantstøtta blei ein del av den politiske dagsorden i Norge. Me mistenkte det då, me har fått kunnskap nå. For ho skriv sjøl i Stavanger Aftenblad 12 desember i fjor at ho var med på å starta Kampen husmorlag. Frå ein presseetisk ståstad finn me dette nærmast utruleg. For det har vore hemmeleg at Margunn Ueland var med på å starta opp og deltok i Kampen husmorlag, og så lenge det var hemmeleg kunne ho samstundes driva fram saka i avisa.
Read MoreHer er en fortelling om fire jenter. Tre av dem fikk barn forleden år, den fjerde fikk ingen. Valgjerd lar dem velge morslykke kontant. Adeleine er aleine med ungen sin, Tone har valgt tosomheten med kjæresten og en unge på slep, Rikke har mann, hus og praktikant. Adeleine var student på 22. Hun skulle være best i det meste, gravid eller ikke. Og det var hun. Lot seg ikke merke med at ryggen verka - graviditet er vel ikke noen sjukdom heller! Hun har sjøl valgt å få barn og har ingen rett - eller grunn - til å belaste andre.
Read MoreSpesielt unge gutter trenger menn for å bygge opp en positiv kjønnsidentitet, mens småbarnsfedre arbeider mer overtid enn noen gang før. Penger betyr lite når vi snakker om omsorg for barn og det frie valg. I det hele tatt å ta opp noe så materielt og kaldt som penger og lønn i denne sammenhengen, viser jo hvor hardt samfunnet har blitt med all denne kvinnefrigjøringen. Jeg bare spør, hvem betaler prisen? Stakkars barn. Ofret på alteret til egoistiske, selvrealiserende, yrkesaktive mødre.
Read MoreJeg blir kvalm av ideen om femtiåra. Av idyllen. Femti- og for den del sekstiåra, var ingen søndagsskole for å si det med en mann som preget landet. Enda alle, eller nesten alle, faktisk gikk på søndagsskolen. Den barndommen jeg husker minner ikke mye om den måten vi blir presentert for i dagens debatt om husmorrollen: Femtitallet da mødrene var hjemme, og det var trygt og godt for barna. Jammen var det trygt for barna. Hver gang jeg ser igjen det høyloftet vi lekte på hele sommeren får jeg ilinger nedover ryggen.
Read MoreEr husmødrenes dårlige sjøltillit kvinnebevegelsens skyld? Grete Abrahamsen påstår nærmest det i innlegget sitt 23. februar. Hun skriver at vi, og da spesielt jeg, har fordommer mot husmødre og viser forakt for dem. Det er synd at hun oppfatter det slik. Jeg er uenig i forslaget om kontantstøtte; det vil si at kvinner skal få godtgjørelse fra samfunnet for å være hjemme og ta seg av egne barn.
Read More