Fredrik Virtanens bok om metoo-anklagene møter kritikk fra norske feminister. – Vær snill og les boka først, ber forfatteren.
METOO
Mandag kom den svenske journalisten Frederik Virtanen med boka «Uten nåde – en ransakelse». Her forteller den tidligere Aftonbladet-journalisten hvordan det var å bli «outet» som voldtektsmann metoo-høsten 2017.
Voldtektsanmeldelsen ble henlagt fem år tidligere, men avisenes skriverier førte til at Virtanen mistet jobben.
Til Klassekampen uttalte Virtanen tirsdag at «avisene i Sverige har så langt ødelagt svært mye for metoo. For nå går det ikke an å snakke om seksuell trakassering uten å komme innom lynsjingen av sånne som meg.»
Dette får Ane Stø, leder av Kvinnegruppa Ottar, til å reagere. Hvis det er noen som forsøker å ødelegge for metoo, er det nettopp menn som Virtanen, mener hun.
– Hvis han virkelig skulle støttet metoo, ville han gått fram på en mye mer ydmyk måte. Ved å skyve bevegelsen foran seg på denne måten, og deretter komme med en platt mediekritikk, bidrar han ingenting til debatten, sier Stø.
– Burde tatt oppgjør
Ottar-lederen mener Virtanen insinuerer at ofre for seksuell trakassering «står i et slags ondskapsfullt ledtog med mediene».
– Slik forsøker han å undergrave de viktige historiene kvinner fortalte gjennom metoo. Mange vil heldigvis gjennomskue ham og se at han bare er ute etter å reinvaske seg.
– Hva burde han ha gjort i stedet?
– Det ville vært mer interessant med en bok der han for eksempel heller snakket om hva han har lært av metoo. Han kunne tatt et oppgjør med holdningene han har hatt til kvinner generelt. Det ser jeg ikke at han gjør.
Sammenlikner med Giske
Heidi Helene Sveen, forfatter av boka «Såpass må du tåle. Sex, krenkelser og offentlig debatt» (2016), mener Virtanen må få lov til å komme med en forsvarstale. Hun reagerer imidlertid på måten det gjøres på.
– Det jeg har lest av anmeldelser til nå, tyder på et veldig tendensiøst forsvar. Uttalelsene hans viser også at han bagatelliserer handlingene sine. Det er ikke han som skal definere alvorsgraden av det han har gjort, sier Sveen, som understreker at hun ikke har lest boka.
Hun mener at Virtanen «helt klart» har brutt noen sosiale normer, og at bagatellisering i en slik situasjon er en feilslått strategi.
– Det samme ser vi med Giske-saken her i Norge. Jeg tror imidlertid både Giske og Virtanen gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å bagatellisere og innta en offerposisjon.
Den harde retorikken som oppsto i sosiale medier i Sverige høsten 2017, kan ha vært nødvendig i en tidlig fase av metoo, tror Sveen. Men den er ikke nødvendigvis like hensiktsmessig i tida framover.
– Den harde ordbruken kan virke negativt på metoo i lengda. Ingen tjener på å gjøre disse mennene til monstre.
– Minner om Sverige
Fredrik Virtanen er blitt forelagt uttalelsene til Ane Stø og Heidi Helene Sveen, og sier til Klassekampen at det føles «ubehagelig å bli hengt ut som dåre igjen».
– Dette minner om Sverige høsten 2017. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at alle leser boka før de anmelder den eller meg. Jeg forsøker å føre en voksen samtale, uttaler Virtanen.
– Det er lett å hengi seg til netthat, men det rammer mennesker, sier han.
Ane Stø er åpen for en debatt om pressens rolle, slik Virtanen etterlyser. Men hun mener det viktigste nå er å tydeliggjøre at pressen gjorde en god jobb under metoo.
– Metoo-bevegelsen var avhengig av mediene for å få det trøkket vi trengte, sier hun.
– Mediene er et dyr som noen ganger kommer ut av kontroll, men slik er det i andre saker også. Det er mer medienes problem enn det er metoo-bevegelsens problem.
– Så svenske mediers brudd på presseskikken har ikke skadet metoo?
– Nei, absolutt ikke. Metoo har for alltid endret måten menn tenker om hvordan man forholder seg til kvinner. Den endringen ville vi ikke greid uten mediene.