Artikkel i Stavanger Aftenblad av Asta B. Håland 11/4 2000
Det blir gjort så fantastisk individuelt. Den 12 år gamle jenta som ble voldtatt av en 15-åring. Fjorårets gjengvoldtekt på Kypros. Linn Nesblom som ble drept av sin forsmådde kjæreste. Vi er til og med på fornavn, i alle fall med ofrene. Vi har en offisiell likestillingsideologi som sier at menn og kvinner er like mye verdt og bør gis like muligheter.
Samtidig har vi en virkelighet der kvinner utsettes for menns vold og der menn som regel har tolkningsretten. Slik virkeligheten blir beskrevet og omtalt må konklusjonen bli; at vold mot kvinner, mishandling og seksualisert vold i det norske samfunn har individuelle og psykologiske årsaker. Mannen som slår kanskje hatt en vond barndom eller er selv et offer for mishandling. Mannen som dreper har ikke fått den hjelpen han skal ha. Slik kan bildet av den likestilte norske kulturen opprettholdes. Alle vet at vold mot kvinner forekommer, men det finnes samtidig en sterk vilje til å unngå å se mønsteret som gjør volden til en del av hverdagen. Kulturen ligger over og presser individet: Du skal ikke voldta. Men den samme kulturen sier også: Kvinner vil voldtas. Og kulturen sier videre: Makt. Det er den sterkeste som vinner. Og makt er rett. Kvinnesynet i det norske samfunnet har som i andre samfunn dype røtter i religion, tradisjon og kultur. Mens mange av de som profitterte på krigen i Norge slapp fri, gjaldt ikke det samme for de jentene som hadde vært sammen med tyske soldater. Behandlingen av "tyskertøsene" er en skamplett i norsk historie, og om årsakene til dette muligens er mange og sammensatte, er hovedårsaken kanskje den at nasjonen synes den har krav på å kontrollere og eie sine kvinners seksualitet.
I Søre Sunnmøre herredsrett falt det i forrige uke en dom der ei kvinne ble dømt til å betale oppreisning for skade av ikke-økonomisk art på 20.000 kroner til en mann hun mente hadde voldtatt henne. Retten mener at beskyldningen er alvorlig og grov, og den er blitt kjent for mange mennesker de fleste som gikk på samme skolen som de to, og også mange utenfor skolen. Og at beskyldningen har vært en stor psykisk belastning for medstudenten. Retten mener også at det i flere tilfeller ikke var nødvendig å si navnet på mannen hun hadde anmeldt for voldtekt. Saken ble henlagt, og mannen reiste erstatningskrav etter først å ha politianmeldt kvinnen for falsk vitneforklaring, en anmeldelse politiet ifølge mannens advokat ikke foretok seg noe med. - Vi må ha et system som kan få bukt med usanne anklager, sier advokaten til forklaring på kravet om erstatning. Men retten mener at kvinnen selv tror hun er voldtatt. Retten mener også at hun har vist tilbørlig aktsomhet med hensyn til hvordan og til hvem beskyldningene ble framsatt. Derfor ble hun ikke dømt til å betale erstatning for økonomisk tap som saksøker kan ha hatt av beskyldningene. I en tilsvarende sak i fjor ble en kvinne som hadde anmeldt en mann for voldtekt dømt til å betale mannen erstatning og saksomkostninger på til sammen 300 000 kroner.
Hos krigsforbryterdomstolen i Haag går der akkurat i disse dager en sak om bruk av systematisk voldtekt i krig. De tre militære lederne som står tiltalt, er beskyldt for å ha organisert og aktivt deltatt i grov utnyttelse og voldtekt i forbindelse med etnisk rensning i Bosnia på begynnelsen av 90-tallet. De av ofrene som vitner gjør det anonymt og sladdet, noen av de var ikke mer enn 12 år da de ble utsatt for voldtekt etter voldtekt. Og vi, vi skal sikkert være fornøyd. Det er faktisk første gang i historien at voldtekt er oppe som en forbrytelse mot menneskeheten, og krigen i Bosnia var absolutt ikke første gang voldtekt har blitt brukt som systematisk våpen i krig. Og heller ikke siste
Da jeg ble politisk aktiv på begynnelsen av 70-tallet, var antall voldtekter som årlig ble anmeldt ca 100. Omkring 10 endte med tiltale. Samtidig var Paulus ord om tukt og mannen som familiens overhode gangbar mynt. Mishandling og terror var kategorisert som husbråk. Kvinnebevegelsen gjorde mishandling og voldtekt til et tema for offentlig debatt. Tretti år etterpå er forandringen at vel er mishandling og voldtekt fremdeles temaer i den offentlige debatt, men underrapportering antas fortsatt å være en feilkilde i statistikken, selv om anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk har vært stigende gjennom mesteparten av 90-tallet. I 1998 ble det anmeldt 456 voldtekter og 107 voldtektsforsøk. Samme år etterforsket politiet 381 voldtekter og 90 voldtektsforsøk. Av dem ble henholdsvis 297 og 69 henlagt. Samme år ble det reist tiltale i 70 voldtektssaker og 21 saker vedrørende voldtektsforsøk. De fleste voldtekter blir ikke anmeldt. Som et apropos kan det nevnes at oslopolitiet regner med at bare 0,2 prosent av voldtektsanmeldelsene er falske.
Fornedrelse og skam, avhør, rettssak - ansikt til ansikt med en gjerningsmann som nekter, stjeler mot og krefter. Hun må være forberedt på å få oppførsel, klær, utseende, kjærlighetsliv, omgangskrets og livshistorie endevendt av forsvaret. Gjerningsmannens vandel interesserer ikke på samme måte. I en svensk doktoravhandling (Jeffner 1997) framgår det at voldtekt er noe ekstremt, men det er nesten ingenting som 'er' voldtekt: Det er bare voldtekt om jenta har sagt nei på rett måte. Det er ikke voldtekt om jenta har vært full, da får ta på seg skylda selv. Om gutten derimot har vært full, er det en formildende omstendighet for ham, og handlingen kan vanskelig klassifiseres som voldtekt. Det er sjelden voldtekt om gutten er en "ordentlig" gutt - ordentlige gutter voldtar nemlig ikke. Og det er aldri voldtekt om jenta har et dårlig rykte - horer kan ikke voldtas, og ryktet er jenters ansvar.
Enkelte kvinner spør oppgitt om de er nødvendig å bli drept for å bli trodd. Det herostratisk berømte Seksuallovbruddsutvalget fant det ikke nødvendig å foreslå skjerping av lovgivningen når det gjelder voldtekt. Men heldigvis er ikke utvalgets innstilling fulgt i Odelstingsproposisjonen som etter planen skal opp i slutten av mai. Mange politikere ser nødvendigheten av juridiske tiltak for å opprette rettssikkerheten for kvinner. Skjerping av voldtektsparagrafen betyr at det er å regne for voldtekt når gjerningsmannen burde visst at handlingen ikke var frivillig fra offerets side.
Kvinnegruppa Ottar har tatt skrittet inn i det moderne og skaffet oss hjemmesider på nettet. Disse oppdaterer vi nesten hver dag og i den forbindelse legger vi ut lenker(linker) til kvinnenyheter i dagens nettaviser. Når en systematisk pløyer dagens nyheter dag etter dag, på jakt etter oppslag som angår kvinner spesielt, lærer vi noe om hva som er nyheter om kvinner. Utenom de evinnelig uutslitelige oppslagene om pupper og lår, handler det i stor grad om voldtekt, mishandling og drap.