av Ingebjørg Folgerø
… begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til. Du skal heller ikke voldta din nestes hustru. Selv ikke ugifte kvinner skal du voldta! For også de inngår i et samfunn, og ingen utenfra skal prøve seg på våre jenter.
La oss droppe alle ideer om at voldtekt er en konsekvens av menns ustoppelige virilitet: Voldtekt er ikke aggressivt uttrykt seksualitet, det er seksuelt uttrykt aggresjon. Spørsmålet er hvorfor aggresjon og fiendlighet uttrykkes på denne måten, enten det skjer individuelt eller i flokk
Voldtekt er utbredt i krig ogvæpnede konflikter. Noen anslag fra de senere årene:
Rwanda 1994: FNs spesialutsendingrapporterte opp mot en halv million voldtekter i løpet av 100 dager.
Sierra Leone 1991–99: EnPHR-undersøkelse fant at av de kvinnene som hadde vært i direkte kontakt med opprørsstyrkene, hadde 53 % opplevd en eller annen form for seksuell vold.
Kongo 1998–2003: HumanRights Watch anslår at opptil 33 % av alle kvinner ble voldtatt. Bosnia 1992-95: Ulike estimater anslår at mellom 20.000 og 50.000 kvinner ble voldtatt. Kosovo 1999: I noen landsbyer ble 30–50% av kvinner i fruktbar alder voldtatt av serbiske styrker.
Noen forklaringsmodeller for krigsvoldtekt:Voldtekt brukes for å demoralisere fienden gjennom å skape frykt og skam, det forurenser blodlinjene gjennom svangerskap, reduserer fiendens reproduksjon ved at kvinner allerede er gjort gravide eller varig skadet, og det kan bryte ned lokalsamfunn ved at ekteskap og familieforhold blir ødelagt. Videre kan systematisk voldtekt heve aggresjonsnivået hos egne styrker, og bidra til en dehumanisering av fienden, hvilket igjen kan øke styrkenes brutalitet.
Og voldtekt kan kan anses som enbelønning til styrkene etter vellykket krigføring.
Besynderlig nok er det likevel to tingsom gjerne fremheves når krigsvoldtekt diskuteres: Det smertefulle og nedverdigende ved andres inntrengen i egen kropp, og tapet av kvinnens ”ære”. Jeg skriver besynderlig, fordi hvis disse to forholdene skulle være så
viktige, burde effekten være langt større ved å voldta menn isteden.
Anal inntrengning er potensielt farligereog mer smertefullt enn vaginal, og ydmykelsen for en mann må antas å være enda større ved en ”homofil” voldtekt. Slik ser det i hvert fall ut etter straffenivået i sivile saker. Likevel er voldtekt i krig sjelden utøvd mot menn.
Genevekonvensjonen (art 37)er opptatt av å beskytte kvinners ære: ”any attack on their honour, in particular against rape, enforced prostitution, or any form of indecent assault”. Men er det kvinnens ære som egentlig skades når hun utsettes for seksualisert vold? Hvorfor taper kvinnen mer ære gjennom voldtekt enn hvis hun blir banket opp eller skutt på? Er det ikke
egentlig mannens ære som er under angrep?
Mannens smerte og ærestapligger i at han ikke er i stand til å beskytte ”sine” kvinner mot overgripere. Kvinnen blir skitnet til, og mannen risikerer å måtte forholde seg til at ”hans” kvinne føder barn med en annen far. Når familiebånd og samfunnsstrukturen blir ødelagt av massevoldtekter, er det fordi mannens ære er besudlet. Ikke-seksuell vold mot kvinner ødelegger ikke ekteskap og
landsbyer på samme måte.
Kvinner voldtas i krig fordi kvinnerfremdeles anses som mannens eiendom, gjennom både sosiale, politiske og religiøse strukturer. Så lenge kvinners dyd tilhører menn, vil angrep på dyden være et meget effektivt angrep på mannens ære, og derigjennom være en aktuell krigshandling.
Referanser
Farwell, Nancy 2004: War Rape: New Conceptualizations and Responses. Affilia, Vol 19, No 4, 389-403.
Gingerich, Tara & Leaning, Jennifer 2004:The Use of Rape as a Weapon of War in the Conflict in Darfur, Sudan. Program on Humanitarian Crises and Human Rights, Harvard School of Public Health.