Innlegg av Trine Rogg Korsvik i Klassekampen 17. november 2010
Gynekolog Johanne Sundby har tvilt seg fram til et ja til surrogati, står det å lese i KK 13.11.2010. Sundbys hovedargument for å gå inn for dette er at hun selv aldri fikk barn, en lengsel hun ifølge intervjuet daglig tenker på. Det er sympatisk at leger forsøker å sette seg inn i sine pasienters situasjon, men surrogati handler om mer enn at Sundby fikk et ”helt annerledes liv enn hun hadde ønsket seg”, fordi hun ikke fikk barn og dermed blir provosert over at ”selvrettferdige” mødre forteller hverandre fødselshistorier.
Kvinnegruppa Ottar har ikke tatt et prinsipielt standpunkt om surrogati, men er imot enhver kommersiell utnytting av kvinnekroppen. Prinsippet er at kvinner har rett til å bestemme over sin egen kropp og reproduksjon. Dette betyr ikke at å få barn er en menneskerettighet.
Sundby innrømmer at surrogati er basert på at noen er fattige og andre kan betale. Men i stedet for å se det høyst uetiske i at rike familier fra Vesten kjøper barn som fattige kvinner i India har produsert for dem, hevder hun at surrogati gir ”fattige kvinner en mulighet til å komme ut av fattigdom.” Dette er snublende nær argumentet om at horekunder bedriver en slags u-hjelp når de kjøper sex av fattige kvinner. For i likhet med sexindustrien er ikke den ekspanderende surrogati-industrien et utrykk for veldedighet. I begge industriene er formålet profitt. I begge industriene utnyttes fattige kvinner av dem som har råd til å kjøpe kroppen deres. I begge industriene hevder kundene at de ”hjelper” kvinnene de utnytter, enten målet er å skaffe seg barn eller utløsning.
I kampen for å rettferdiggjøre denne kvinnehandelen retter Sundby skytset mot mødre som ”duller med sitt eget, og kaster moralske dommer over andre”. Det er nemlig disse som er mest imot surrogati, skal vi tro Sundby, uten at hun kan vise til noen forskningsresultater som underbygger påstanden. At en gynekolog omtaler mødre på denne måten, skal vi la ligge her, men det kan jo tenkes at kvinner som har erfart daglige oppkastrunder, sure oppstøt, hovne bein, forstoppelser, åreknuter, bekkenløsning, blødninger, opprevne underliv og brukne halebein ikke deler Sundbys oppfatning om at svangerskap og fødsler er en risikofri affære.
Det er sjelden Ottar skryter av myndighetene, men i denne saken støtter vi regjeringas restriktive surrogati-politikk. Vi oppfordrer regjeringa til å ikke la seg manipulere av Johanne Sundby, Surrogatiforeningen og andre interessegrupper som gjennom tåredryppende fortellinger forsøker å uthule lovverket på dette området.
Det er viktig å kjempe imot kjønnskonserverende holdninger om at kvinner på død og liv må ha barn for å regnes som ”ekte kvinner”. Men det gjør man ikke ved å oppmuntre rike familier i Nord til å utnytte fattige kvinner i Sør.