Holdt av Ane Stø foran Stortinget 21. juli 2016
Kjære venner; feminister og humanister!
Kvinnegruppa Ottar vil takke arrangørene for et godt initiativ, det er viktig å møte kvinnehatet med offentlig motstand. Det er vi som krever frihet og rettigheter for kvinner som skal vinne framtida, men da må vi samle oss, vi må ut på gatene og vi må konfrontere vold mot kvinner i alle former!
Qandeel Baloch ble enda et offer i patriarkatets krig mot kvinner. Med sitt mot sto hun opp mot patriarkalske tradisjoner og utfordret grensene for hva en kvinne kan tillate seg. Qandeel var svært profilert på sosiale medier, der hun i tillegg til skamløs egenpromotering også kjempet for kvinners rett til å leve sine liv i frihet. Som straff ble hun utsatt for massiv trakassering og drapstrusler gjennom flere år.
Kvinner over hele verden som engasjerer seg i politikk og samfunnsliv, eller som skriver og snakker i mediene, vet hvor farlig dette kan være. Det er mange, ikke bare menn, som hater kvinner som tror de er noe, som stikker seg fram og ikke kjenner sin plass. Kvinnehatet har dype røtter, og selv om de har slutta å brenne oss på bålet, er det ikke mange ukene siden den britiske politikeren Jo Cox ble skutt og drept av en mann som syntes hun var en skikkelig drittkjerring.
Menns vold mot kvinner er strukturell og preger på en grunnleggende måte forholdet mellom kjønnene. Til forskjell fra andre undertrykte grupper, har kvinner det problemet at våre undertrykkere ofte finnes i våre egne familier, vi deler hus og ofte seng med menn som vil holde oss nede. Dette gjør kvinners opprør ekstra utsatt; vår livsfiende kan være en partner, en far eller en bror.
Patriarkatet tar ulike former forskjellige steder i verden og til forskjellige tider. Det som går igjen er ulike regler og ulik verdi for kvinner og menn, kvinner skal vise sin kvinnelighet på en bestemt måte og være opptatt av de nære ting, mens menn skal styre og tjene penger. At kvinner representerer familiens ære, er ikke noe nytt, men et sosialt system som forventer, eller i alle fall aksepterer at menn dreper kvinnelige familiemedlemmer for å gjenopprette æren, er en ekstremvariant av patriarkatet, som dessverre er alt for utbredt.
Rettighetskamper, enten disse har handlet om å skaffe seg stemmerett eller juridisk likhet for loven, 8-timers arbeidstid, rett til skilsmisse eller utdanning, har aldri kommet uten at noen har fremmet disse kravene. De fleste av de grunnleggende rettighetene vi nå tar for gitt, har noen blitt banket opp for. Noen har vært villige til å risikere livene sine for å skaffe oss dem. Kvinner som baner vei og som ikke ber om unnskyldning er feminismens helter, og de fortjener støtte og solidaritet, helst før de blir drept.
Drapet på Qandeel har heldigvis rystet kvinner og menn til opprør. De siste dagene har det vært demonstrasjoner over hele Pakistan; kvinners handlingsrom, vold og æresdrap er løftet fram på den politiske dagsorden og loven som tillater æresdrap skal endres.
Jeg er stolt av å stå sammen med dere her i dag, og jeg er stolt over våre søstre i Pakistan, som skal kjempe den lange kampen mot patriarkatet som støttes opp av kultur, religion og tradisjon. Den voldelige mannsrollen og synet på kvinner som menns eiendom må bekjempes! Religiøse påbud og forbud styrker patriarkatet og må bekjempes! Tradisjonene for hva som sømmer seg for kvinner og menn må bekjempes og nye tradisjoner må skapes! Vi gir oss aldri!