Skrevet av Leikny Øgrim i bladet Ottar 99
OM JENTER OG UTDANNING MED VEKT PÅ IT
Jeg har funnet et sitat fra Helga M. Strømme, tidligere sentral i det norske datamiljøet:
"Jentene er så lykkelige hvis de klarer å klamre seg til nederste gren på et tre. De klamrer og klamrer uten å sørge for å få skikkelig fotfeste til å klatre videre"
Skal jentene fortsette å klamre seg fast til den nederste greina og velge den utdanninga som gir de dårligst betalte jobbene? Eller skal de skaffe seg fotfeste og klatre høyere og høyere helt til den høyeste greina?
ER DET FORSKJELL PÅ GUTTER OG JENTER, OG GJØR DET NOE?
Gutter velger mellom mange yrker, jenter mellom få. På skolen velger flere gutter real- og naturfag, flere jenter velger det bort. Statistisk sentralbyrå har gjort en undersøkelse blant skoleelever spesielt om bruk av datamaskiner (http://www.ssb.no/www-open/samfunnsspeilet/utg/954/1.html). Den viser, ikke overraskende, forskjeller med hensyn på kjønn, geografi, sosial klasse og familiesituasjon. Altså: gutter bruker datamaskin mer enn jenter, byunger mindre enn unger på landet (fordi små skoler er bedre utstyrt enn store), rike mer enn fattige, barn av velutdanna foreldre mer enn uutdanna, og barn i kjernefamilier mer enn barn av enslige mødre. IT er et statusfag og datamaskina er en statusleike. Da står jentene bak i køen. Guttene får de dyreste presangene, mange jenter i undersøkelsen låner broren eller faren sin datamaskin hjemme. Guttene valger statusfagene, jentene bestemmer at de er uinteresserte, dumme eller ukyndige i de vanskelige guttefaga.
Det er forskjeller og det gjør noe!
HVILKE FORSKJELLER?
En undersøkelse av hva et utvalg av ungdomsskolejenter i Trondheim syns er artig med bruk av datamaskiner (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/norsk/tema/utdanning/ikt/Internett-Jentenett-Ungdomsskolejenters-databruk-og-datainteresser.html?id=410302), viser fire områder. For det første spiller de, men mer tenkespill enn gutta. Action- og krigsspill får gutta ha i fred. For det andre skriver de: brev, fortellinger og skolearbeider, fine tekster med lite feil og fancy overskrifter og illustrasjoner. For det tredje henter de informasjon, fra internett og CD-ROM. Informasjonen kan være knytta til interesser eller skolearbeid. Sist men ikke minst kommuniserer de: med e-post, men først og fremst med chat eller pratelinjer. Bruken av maskinene er lystbetont og skillet mellom fritid og skolearbeid er ikke tydelig. Jentene er dyktige brukere, og lærer seg fort det som er nødvendig for å nyttiggjøre seg maskinene. Mer trenger de ikke, syns de, og dermed gidder de ikke lære det heller.
Det er vanlig å hevde at jenter er interessert i nytteverdien i teknologi og i fag, mens gutter er interessert i teknologien i seg sjøl, finne ut hvordan den virker. Flere undersøkelser blant skoleelever, studenter og forskere tyder på det. Er dette virkelig sant? Er det forventninger fra forskerne som gjør at de får de svarene de trodde? Eller er det rett og slett fordi jenter som det annet kjønn generelt er mer radikale enn gutta og dermed mer samfunnsbevisste og nytteorienterte?
Eller er kjønnsrollene behagelige og lettvinte for jentene? Slik at de ikke trenger å streve med det som er vanskelig? Det som gjør at de virkelig kan beherske teknoligen?
Jenter chatter: teknologien er interessant for å komme i kontakt med andre. Gutter spiller SuperMario: rein tidtrøyte. Kanskje.
HVA ER ÅRSAKENE TIL FORSKJELLENE?
SAGT OM KVINNER
Her burde det selvfølgelig komme feministisk teori om kvinnenes verdenshistoriske nederlag, om samfunnsmessig kjønnsbasert arbeidsdeling, om transendens og immanens, om biologisk, sosialt og psykologisk kjønn. I steden putter vi inn to bolker med sitater*. Disse sitatene viser litt om hva vi bærer med oss av kultur og tradisjon, og hva vi nok må slite med i tiår eller hundreår ennå – hvis vi ikke prøver å få fotfeste og klatre litt høyere.
SAGT OM KVINNER OG KUNNSKAP
Kanskje holder det ikke lenger med milde formaninger lenger. Kanskje er det ikke nok å lokke. Kanskje er det ikke nok med oppmuntring og en liten dytt i baken. Kanskje må jenter tvinges til å klatre.