Innlegg i Stavanger Aftenblad av Elin Knudsen den 28.09.05
Dette innlegget ble trykket i redigert utgave . Vi har synligjort hva som ble slettet ved å sette teksten i kursiv.. Her kommer orginalversjonen.
Hvor lenge skal Stavanger Aftenblad la seg bruke som et mikrofonstativ for Kirkens Bymisjon? I oppslag den 15. og 16 september gjentar Albertine at de trenger mer penger for å kunne hjelpe utenlandske prostituerte, samt at kriminalisering av horekunder vil gjøre alt mye verre for horene.
For å kommentere dette om pengene først. Kirkens bymisjon er på landsplan et milliardkonsern med over 1.100 ansatte. De driver alt fra gateprestvirksomhet, pensjonat og kafe`drift, organiserer natteravner, har lavterskeltilbud for ungdom i drift, tilbyr sykehjemstjenester og har ulike spesialisterte behandlingstilbud. Mesteparten av dette private apparatet blir finansiert av offentlige midler. Penger som kunne ha gått til drift i offentlig regi i stedet for å privatisere helse og omsorgstjenestene. Bymisjonen har mange venner i det politiske miljøet enten de nå heter Odd Kristian Reme, justisminister Dørum eller tidligere Sv-er Helen Bjørnøy. Dermed er det vel flere enn oss i Ottar som ser et mønster der det kanskje ikke er så tilfeldig at det nettopp var Bymisjonen som sammen med Rådet for psykisk helse ( også ledet av en sentral person i KB), ble tildelt fjorårets tv – aksjon.Tilsvarende mønster får vi tanker om skjer når KB får økt sine støtte fra kommuner på også. De setter i gang og framstår som frivillig sektor. Får media med seg for å omtale tiltaket og starter deretter en klagekampanje over at de mangler penger. Og media enten det er NRK eller lokalpresse lar dem holde på uten en eneste kritisk kommentar. Her lokalt brukte de eksempelvis den strategien for å få fiansiert gateprest og nå er det altså mer penger til Albertine. Men var det ikke slik at Kirkens Bymisjon fikk millioner av innsamlingspenger fra tv- aksjonen ifjor? Og hvordan kan det ha seg at de fortsatt i annethvert avisoppslag ber om mer penger for innsatsen sin?
For oss er dette merkelig og vi lurer på hva de har gjort av de millionene som de jo nettopp reklamerte med skulle gå til mellom anna å bedre livet til gateprostituerte. Forøvrig har vi ikke sett noen dokumenterte effekter av lavterkseltilbudet deres. Å dele ut varm te, glidekrem, våtservietter og kondomer til prostituerte har vel verken fått noen ut av prostitusjonen eller redusert rekrutteringen. Tvert om. Denne sommeren har vi lærte at kvinnesalget på Strandkaia har økt. Bymisjonen og Stavanger kommune sin resept så langt virker ikke. Bekjempelse av vår tids slavehandel krever en helt annen forståelse og metoder. Politikerne må erkjenne at bekjempelsen av prostitusjon angår alle og at det er et offentlig samfunnsansvar som ikke kan privatiseres. Dessuten må fokuset rettes mot den aktøren som opprettholder kjønnshandelen.
Dermed har vi kommet fram til temaet om horekundene. Aldri sier Kirkens Bymisjon noe negativt om horekunder. Aldri påpeker og ansvarligjør de den aktøren som utøver vold og opprettholder kjønnshandelen. I stedet blir Kvinnegruppa Ottar og festivalsjefene i byen utpekt til de som gjør livet farligere for de prostituerte. Ottar ved å skremme horekunder vekk fra gatene og festivalene ved at de prostituerte må vissnok må flytte på seg og utsette seg for farlige horekunder.
Ingen har betvilt forskningstallene som viser at det er 50 horekunder på 1 prostituert. Fokuset må selvsagt rettes mot den aktøren og de strukturer som opprettholder fornedringens marked. Dersom politikerene velger å overse horekundene innebærer det en aksept av at noen mennesker er til salg. Men husk at prostitusjon rammer alle kvinner og reduserer vårt handlingsrom. Ved å overse volden på Strandkaia gjør politikerene mange om til handlingslamma tilskuere til denne menneskehandelen. Vi håper at byen endelig tar lærdom og endrer strategien. Begynne med å definer Strandkaia som horekundefri sone. Engasjer kommunalt ansatte til å dele ut informasjonsmateriell til de horekunder som nærmer seg strøket. Klist opplysningsmateriell på alle herretoaletter i byen. Inngå samarbeid med taxi - og hotellnæringen om at de ikke skal formidle adresser for bordeller. Hvis ikke blir de anmeldt for hallik virksomhet. Politiet må følge opp alle tips om adresser for utleie av leiligheter til bordeller.
Vi i Ottar vet at strategien med å synligjøre horekundene har effekt. De holder de seg borte fra gatebildet, og får byen ryddet gata er vi godt i gang med å bekjempe også de holdningene om at det er akseptabelt å kjøpe et annet menneske.