Innlegg av Asta B. Håland i Stavanger Aftenblad 24. november 2010
Av og til kan det faktisk finnes for mange tanker på en gang. Aftenbladet fredag 19. november bærer preg av det.
Avisen reklamerer øverst på forsiden for en seks siders artikkel i magasinet Pluss, som vi fikk samme dag, og i den artikkelen blir porno gjort ufarlig og normalt. Samtidig er hovedoppslaget og storoverskriften på samme forside at barnevernsaktivister i Familiestiftelsen har tette bånd til sexklubber. Klubben har drevet med partnerbytte og pornografi står det i artikkelen inne i avisen. Hvilket problem har Aftenbladet med det? Partnerbytte er lovlig og porno er jo helt ufarlig? Eller er det ikke så enkelt allikevel?
I en tid der presten Gelius anbefaler folk å lese mer porno og der NRK inviterer pornobransjen inn i de tusen hjem for å lære ungdommen om sex, er det kanskje ikke mer å vente. Pornoen gjør seksualitet til en vare for kjøp og salg og til en arena for makt og kontroll.
Jeg respekterer at journalister som jobber med barnevern bekymrer seg over sårbare familier og barn i nærkontakt med barnevernsaktivister som også har pornografi og partnerbytte på dagsordenen. Det jeg ikke forstår er en redaktør og en redaksjon som lar de unge menn lage reportasjer over 6 – seks – sider om det samme temaet, uten en kritisk tanke. Eller er avisa redd for å være uhipp og gammeldags?
På Globaliseringskonferansen i Oslo denne helga, møtte det opp mange hundre ungdommer for å diskutere hvordan vi skal slåss mot pornoen. Pressen møtte ikke. Det var heller ikke tilfeldig.