Innlegg av Grete Jacobsen i Rogalands avis 24. november 2010
Vi i Kvinnegruppa Ottar fortsetter en stolt tradisjon med kravet om pornofritt nærmiljø, fra Fellesaksjonen mot porno og prostitusjon. Fellesaksjonen var mest aktiv for 20 år siden da den var en landsomfattende organisasjon der rundt 30 organisasjoner og partier var med.
Dagens pornolovgivning ble vedtatt på midten av 1980-tallet etter over 10 års innsats fra mange. Folkeopplysningen om porno hadde foregått med hundretalls lysbildeforedrag både i bygder og byer. Vi lagde pornoutstilling som ble til en vandreutstilling som ble sendt rundt omkring i landet. Det ble sendt mange TV-debatter om pornografi . Alt dette bidro til at de fleste i landet måtte ta stilling til om de var for eller imot pornografi. Vi som slåss mot pornoen visste at sexindustrien ikke tålte å bli belyst, og brukte derfor metoden med å vise fram pornografi. Visningene tok for seg det vi kalte dagligvareporno, altså den "snille" varianten av kvinnefornedringen og forakten, med særlig fokus på det som ble solgt i matbutikker, bensinstasjoner og hos Narvesen. Dette konsernet var den største distributøren. Aksjonen pornofritt nærmiljø resulterte i at dagligvarebutikkene ble tvunget til å fjerne pornobladene fra hyllene, og kiosker og bensinstasjoner måtte gjøre pornoen mindre tilgjengelig. Dessuten ble den største og mest profilerte pornoprofitøren, Leif Hagen, dømt.
Denne massebevegelsen resulterte nærmest i en hastelov, der alle partier ville være først til å stemme for et lovforslag, nesten samme hva innholdet var. Et slikt dårlig politisk håndverk gjorde at loven fikk et slett forarbeid, og med en ordlyd kvinnebevegelsen ikke var fornøyd med. Vi hadde jobbet for at loven både skulle være presis i sine formuleringer og ha et tydelig kvinneperspektiv. I stedet fikk lovteksten et uklart innhold som vi fortsatt sliter med. Kvinnebevegelsen har siden loven ble vedtatt jobbet for at den skal bli brukt. Vi har i alle disse år anmeldt pornografi uten avbildning av barn, dyr eller lik, som uttrykkelig er forbudt i lovteksten. Vi har i stedet anmeldt blader og filmer med avbilding av kvinner i ulike pornografiske settinger, i håp om å skape en presidens på hvor grensen går for lovens begreper "forrående" og "nedverdigende". Til tross for utallige anmeldelser har vi ikke fått noen opp til doms. Selv ikke filmer med nærbilder av fist-fucking har førstestatsadvokaten ville prøvd for retten.
I stedet valgte Høyesterett i 1995 ut et grensesprengende prøveeksemplar av et “norsk” pornoblad med uvanlige snille samleiebilder av unge og gamle par, der usladdete kjønnsorganer var relativt perifere, altså lite pirrende for en dreven pornokikker. Dette var et smart trekk av pornobransjen der de fikk gjennomslag i domstolen for liberalisering av lovgivning og tolkning av den. Dermed var det fritt fram for en tematikk rundt ekstrem fokus og nærbilder av kvinners tre hull og penisen til menn.
Vi kan slå fast at våre verste antagelser har slått til ettersom anmeldelsene av blader og filmer der kvinner blir grovt krenket og voldtatt, ofte i munn, skjede og anal samtidig, er henlagt av politi og påtalemyndighet. Utøvelsen av vold har siden 1995 blitt tydeligere, og at det er virkelige mennesker det dreier seg om, er kanskje vanskeligere å skjønne for enkelte. Vi erfarer at kvinners verdi og verdighet ikke står høyt i kurs, og at mange ser på feminisme som sand i maskineriet. Vår påpeking av at pornografien skader de som blir utnyttet og misbrukt i industrien blir ofte latterliggjort. Motargumentene pleier å være at modellene vil det jo selv, for pornografi er SÅ frigjørende for kvinner. I USA begynner nå tidligere pornomodeller å fortelle om den reelle virkeligheten, om underlivsskadene, traumene, kjønnssykdommene og de store omkostninger som pornoen har påført dem. I likhet med Linda Johannessen, som er den mest kjente tidligere norske pornomodellen, advarer de mot å bli involvert i pornografi. Vi synes det er verdt å høre på disse synspunktene, som bekrefter at sexindustriens sanne ansikt handler om fornedring, utbytting og vold mot kvinner.
Så hvor lenge skal denne seksuelle undertrykkingen få fortsette? Når skal endelig saksbehandlere i kommune eller Mediatilsyn, politikerne, politi og påtalemyndighetene begynne å handle i tråd med eksisterende lovverk? Dere kan starte med å se på innholdet i filmene som Love Shop tilbyr, og ikke kun se etter klistermerke om dvd'en er registrert hos Mediatilsynet. Deretter kan dere svare oss på hva som gjør at dere mener at disse filmene ikke er fornedrende og forrående.