Kronikk av Anne Kalvig i Stavanger Aftenblad 25. november 2010
Pornokampen er vekket fra dvalen! Til manges begeistring og andres frustrasjon og forakt. Hva handler dette dypest sett om? Moralisme eller medmenneskelighet?
I dag feirer vi Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Porno = prostitusjon = vold mot kvinner, er en logisk og minimalistisk oppsummering av pornomotstandernes analyse. Men mange mennesker kjenner ikke pornoens innhold utover det som spres gjennom reklame, musikkvideoer og andre formidlingskanaler. De skjønner ikke hvordan vi kan påstå at porno og prostitusjon er to sider av samme sak, og i alle fall ikke hvorfor vi kaller dette vold, hvis folk gjør det frivillig?!
Pornoforsvarernes argumenter er til forveksling like prostitusjonsforsvarernes, siden det grunnleggende sett dreier seg om samme fenomen. Som kjent måtte prostitusjonslobbyen til slutt bøye seg for grasrotas prostitusjonsanalyse, og Norge kriminaliserte prostitusjonskjøp. Forsvaret for porno/prostitusjon er gjerne følgende: dette handler om sex og lyst, det har alltid funnes (ja, det er egentlig det eldste eksempel på menneskekultur overhodet), det er bra så lenge det er frivillig, det er frivillig inntil det motsatte er bevist (og det skal uhyre mye til), det handler om å bestemme over egen kropp, samt respekt for at noen kvinner synes det er flott å selge kroppen sin, hva enten der er kamera og filmteam til stede eller ei. Vi som er i mot disse ikke akkurat dypsindige argumentene, hevder at kjøp og salg av kropp og sex ikke kan sees løsrevet fra maktstrukturene i samfunnet. Vi viser til grimme fakta om hvor skadelig og voldelig dette fenomenet er, på kort og lang sikt, for individ og samfunn: det overveldende flertall av kvinner som havner i sexindustrien, herunder pornobransjen, bærer på en tung bagasje av omsorgssvikts-, overgreps- og voldserfaringer, av rusproblemer, fattigdom og nød. Frivillighetsmantraet er en illusjon, og hva verre er, et påskudd for fortsatte overgrep. Som motstandere er vi på linje med FN-systemets analyse av sexindustrien som vår tids slaveri, og vi står i en lang og stolt tradisjon som nettopp startet med kvinners kamp mot slaveriet på 1800-tallet.
Å legemliggjøre porno volder kvinner og barn skade, derfor kaller vi det vold. Ja, barn er en stor og etterspurt del av denne bransjen. De gjør så lite motstand. Å være pornoaktør innebærer bl.a. for kvinner skader på underliv (revner, sår, infeksjoner, ødelagte forplatningsorgan) og resten av kroppen (rygg- og hofteskader, skader etter spark, slag og annen vold i de mer uttalt voldelige pornovariantene) i tillegg til uønskede svangerskap, aborter og de generelle skadene, sykdommene og evt. død som følger med seksuelt overførte sykdommer. Sexy? Glamorøst? Eller hva med de psykiske plagene og sykdommene som florerer blant pornoaktørene – posttraumatisk stressyndrom, depresjon, angst, selvforakt og selvmordstanker. Opphissende? Et ”yrke” du ønsker for ditt barn?
I Norge har vi faktisk en lovgivning som definerer porno som ulovlig. Mange vet at dyr, barn og lik er ulovlig å framstille og omsette i pornografi her til lands (reflekter over hva det sier om en bransje, at slike ”ingredienser” må regnes inn i straffelovsdetaljene). De færreste, ei heller påtale- og domsfellende instanser, ser ut til å bry seg om at også pornoens menneskelig nedverdigende og forrående karakter er forbudt ved lov! På hvilken måte er det ikke nedverdigende å få kjønnsorganet sitt brettet ut på film og bilder, delta i og få offentliggjort seksuelle handlinger, med mer eller mindre fordummende, stereotyp, voldelig, rasistisk eller pedofili-leflende karakter? Taler angrende og ulykkelige ”glamourmodeller” for døve ører? Passer noen jenter bedre til dette enn andre? Ja – jenter hvis grenser er overtrådd og nedbrutt over tid, jenter med rusproblem, jenter som tror de endelig skal bli sett og likt, jenter som tenker at de ikke duger til noe annet – eller jenter som er stjålet, truet, trakassert og rundjult, inntil ingen motstand var tilbake. Og dette forlanger noen av dere å ha som et ”lovlig” produkt til forlystelse? Historien kommer garantert til å dømme dere, vi gjør det i dag, og sier stopp!
Vi kan i dag klage inn kjønnsdiskriminerende reklame til ulike offentlige instanser og få medhold. Prøv å anmelde porno som kjønnsdiskriminerende eller kvinneundertrykkende, og du vil høre at ”der fins verre ting på nettet” (a la ”vi ikke kan straffeforfølge uaktsomme drapsmenn, så lenge der finnes overlagte drap”). Lovlighetsargumentet til pornoforsvarerne er like hult som frivillighetsmantraet deres. Hvis ingenting er menneskelig nedverdigende og forrående i pornoen, hvorfor ha det som lovformulering overhodet? Kan der i det hele tatt finnes lovlig porno, dersom en etikk som hevder den enkeltes menneskeverd og ukrenkelighet, skal gjelde? Som nevnt mener FN nei, prostitusjon er ikke forenelig med menneskets verd og verdighet. Porno er avbildet prostitusjon. Dét skulle være nok til å forby produksjon, distribusjon og kjøp av porno, i et land som har forbudt kjøp av kropp.
Også i pornoindustriens indre sirkler, finnes mennesker som ser råskapen og fornedrelsen i det de driver med. Mange fortsetter likevel – porno er avhengighetsskapende, og dop, penger, trusler og vold er vesentlig både foran og bak kamera. Den mannlige, svarte pornoskuespilleren og –produsenten Lexington Steele har uttalt: ”Jeg likner slavene og slavehandlerne for 400 år siden. Jeg deltar i den mest avskyelige av alle typer handel – kjøp og salg av menneskers kropper. Jeg selger min egen og andres kropp for penger”. Det er et annet nivå på denne analysen, enn fra pornoprodusenten i Aftenbladets 6-siders normalitets- og lovlighetshevdende pornoforsvar sist helg, der det het at ”ingen har dødd av en overdose porno”. Påstanden er så løgnaktig og nedrig at den aldri skulle vært på trykk, i alle fall ikke uimotsagt. Alle de døde pornoaktørene kan dessverre ikke ta til motmæle, men vi gjør det. Det samme gjør pornooverlevere i USA, som Shelley Lubben, hvis nettsider Steeles sitat er hentet fra, www.thepinkcross.org og www.shelleylubben.com. Her gis førstehåndsinformasjon fra menneskene som levendegjør pornoen, om hvordan de havnet i industrien, hva de opplevde, hvordan de overlevde og hva de nå gjør for å hindre andre i samme ulykke og for å endre samfunnets oppfatning av porno som koselig sex mellom samtykkende voksne med alle valgmuligheter åpne.
De livstrøtte blant oss hevder at pornomotstand er fåfengt, så lenger internett finnes. Vi andre ser en stor mulighet i å bruke nettet mot porno, for folkeopplysning. En bølge av pornomotstand vokser der ute på netthavet, og alle vi som utgjør denne bølgen, ikke minst ungdommer som krever en annen verden, vil skylle fornedrelsen, undertrykkingen og volden vekk, og erstatte den med menneskeverd og respekt. Vi har foreløpig mange underlige motstandere, som NRK, presten Gelius, enkelte journalister og domstolene, foruten bransjen selv, men fordi vi tror på mennesket og morgendagen, vil vi vinne.