Kronikk av Anne Kalvig i Rogalands Avis 4. april 2012
Rogalands Avis har 2. april en leder med tittel ”Aggressive prostituerte”, der det i en noe underlig vending slås fast at sexkjøpsloven utgjør ”den store mangelen på verktøy i verktøykassen”. Loven virker ikke, hevdes det, og er derfor ”verdiløs”. Lederskribenten oppfordrer også AP-politiker Steinbakk om å ”snu sitt eget parti”, uten at det konkretiseres hva som ligger i dette. Lederen etterlyser flere virkemidler for å få (aggressive) prostituerte bort fra gata. I tillegg til å få bort eller ”snu”(?) sexkjøpsloven, tas det til orde for synlig politi i områder der nigerianske kvinner i prostitusjon oppholder seg.
Teksten gir et noe kaotisk og ampert inntrykk, og utgangspunktet er at menn og gutter i Stavanger sentrum opplever nigerianske kvinner i prostitusjon som pågående, aggressive, ubehagelige og endatil truende. At dette er et problem, har vi i Kvinnegruppa Ottar forståelse for. Ingen skal bli forulempet i det offentlige rom, verken kvinner eller menn. Vi arbeider som kjent med et bredt spekter av saker og forhold der kvinner blir utsatt for ulike former for latterliggjøring, objektifisering, sjikane, trusler og vold, med voldtekt som et av de alvorligste angrep på kvinners rett til bevegelsesfrihet, helse og sikkerhet. Å kjøpe seg tilgang til kvinners kropper, er også seksualisert vold, og kvinner i prostitusjon er utsatt for enorme skader, fysisk og psykisk. Dette er sexkjøpslovens forståelse av prostitusjon.
Som samfunn er vi nødt til å se hva som ligger bak de prostituertes pågående eller aggressive oppførsel, nemlig det faktum at de er handlet hit til landet og har kriminelle, aggressive og voldelige nettverk bak seg som krever inntjening av dem, det vil si at menn i Norge og Stavanger kjøper seg tilgang til kroppene deres. Noe de altså også gjør, ellers hadde ikke kvinnenes halliker og nettverk brakt dem til byen vår. Akkurat dette er mager trøst for RA’s leder, som mener vi ikke kan la de prostituertes tragedie tillate at ”bysentrum skal bli en amper kjønnsmarkedsplass” hver kveld.
Men i stedet for å kreve at politikere, politi og hjelpeapparat arbeider i tråd med sexkjøpsloven, og får sine ressurser i tråd med lovens intensjon (endre holdninger og forebygge kjøp av kvinner, rekruttering til prostitusjon, handel med kvinner og hjelpe kvinner ut av prostitusjon), slås det fast at loven er verdiløs. Å slå fast at en bredt anlagt lov er verdiløs på lederplass, er å ta på seg et stort ansvar. Hvordan kan det ha seg at Sverige etter 10 år med kriminalisering av sexkjøp, kan slå fast at loven virker på alle områder den var ment å virke? RA bør studere denne svenske, offentlige rapporten nøye: http://regeringen.se/content/1/c6/14/91/42/ed1c91ad.pdf. Vi anbefaler også at man intervjuer Oslo-politiets STOP-enhet, for eksempel ved leder Harald Bøhler, om hvordan denne spesialgruppa mot menneskehandel vurderer og håndhever loven. Vi har ved mange anledninger oppfordret Stavanger-politiet til å samarbeide med og lære av STOP-enheten.
Det er ikke loven, men håndhevingen av den og det forebyggende arbeidet, som kommer til kort. Et annet tips til journalistene kan være å sammenligne bevilgningene til organisasjoner, stiftelser og aktører som klart er i mot kriminalisering av sexkjøp, og sammenligne med summer satt av til konkret arbeid og tiltak i tråd med loven og dens intensjon. Da vil man kanskje bli fristet til å bruke ord som politisk sabotasje? Flere tar til orde for at salg av sex, ikke bare kjøp, må bli forbudt. Men man må spørre seg: dersom en slik lov skal følges opp, hvem er det da som blir bøtelagt og havner i fengsel? De synlige kvinnene, selvsagt. Men skal kvinner straffes for å allerede være offer for kriminelle handlinger? Er det slik vi møter og hjelper kvinner i en sårbar og utsatt posisjon? Fokus rettes da på å få bort kvinner i prostitusjon som et ordensproblem, i stedet for å få bort prostitusjonskjøp som menneskefiendtlige handlinger. Er det virkelig dette man heller vil? Heller enn å kreve at sexkjøpsloven følges, og at bakmenn, halliker og kunder straffes, mens kvinnene får hjelp og samfunnet beveger seg i retning av at kjøp av kropp ikke er en del av vår kultur? Flere og flere land ser til Norden for løsninger på prostitusjonsproblemene, som er av en helt annen størrelse i land som har legalisert kjøp av kropp. Vi må vise at en lov som tar utgangspunkt i den svakes part, også blir mer enn fine ord og intensjoner. Virkeligheten for kvinner i prostitusjon er mer brutal enn de fleste kan forestille seg – dét er hva dette handler om.