Kronikk av Asta Håland i Feminist, javisst! i Klassekampen 23. april 2012.
Stiftelsen Reform, ressurssenter for menn, ble dannet i 2002, med den etter hvert kjente formålsparagrafen om å synliggjøre menn som kjønn. Stiftelsen har altså eksistert trygt med offentlige og (muligens) private midler i 10 år. Uten at offentligheten har vært nevneverdig preget av virksomheten.
Både VG og Dagens næringsliv gjorde et grundig arbeid før påske med å legge ut oversikt over det de hadde klart å finne av alle departementenes tildelinger. I min forrige artikkel opplyste jeg at Reform hadde fått godt og vel 4 millioner fra Lysbakkens departement. I følge VGs lister fikk stiftelsen 5,5 millioner av BLd, og i tillegg 1,5 millioner fra Storbergets pengesekk: 7,1 millioner i tildelinger for 2011 er jeg oppe i nå.( Dette er ikke helt riktig, for voldtektsmidlene skulle også nyttes i 2012). Som kjent står Barne- familie og inkluderingsdepartementet for brorparten av Reforms finansiering, men Reform har altså flere brødre enn Lysbakken. Kvinnegruppa Ottar har bedt departementet om innsyn i stiftelsens regnskap og årsrapport, men har ennå ikke mottatt papirene, så det er sannsynlig at jeg må behandle emnet en gang til. Det begynner å bli riktig spennende, dette her.
Grunnen til at mange av oss i kvinneorganisasjonene har visst om stiftelsen Reform, er at vi har holdt et øye med det de har drevet med. I forbindelse med regjeringens handlingsplan 2006 – 2009 mot traficking fikk Reform midler til å starte opp og drifte sexhandel.no, et nettsted som visstnok hadde som formål å bevisstgjøre menn om forbindelsen mellom menneskehandel og prostitusjon. Kast, som prosjektet nå heter, er en direkte videreføring av sexhandel.no, bare med et mindre avslørende navn. Kast-prosjektet har 3 ansatte, og formålet er at menn som kjøper sex ikke skal føle skam og angst, og derfor tilbyr Kast et åpent, fordomsfritt rom der horekundene kan snakke om hvordan de har det. Der sexhandel.no med rette ble kritisert for å fremme prostitusjon, bl. a gjennom pratesider der horekundene utvekslet erfaringer, pris, kvaliteten på varene og ga hverandre gode råd til fortsatt prostitusjonskjøp, helt fordomsfritt selvsagt, har Kast som uttalt mål å ikke mene noe om horekunderi.
Norge har altså en lov som forbyr å kjøpe seksuelle tjenester, med den forståelsen at sexkjøp er seksualisert vold og utnytting av andres sårbare situasjon, samtidig som vi har en offentlig finansiert stiftelse som normaliserer horekunderi. Legg til at det nasjonale kompetansesenteret om prostitusjon, Pro Sentret, aktivt motarbeider sexkjøpsloven og bruker millioner av offentlige kroner på det, mens de organisasjonene som sto i spissen for å få dagens lovgivning ikke får stort mer enn knapper og glansbilder, så blir bildet etter hvert ganske klart. At politiet, med unntak av Oslo politiets Stopp gruppe, heller ikke prioriterer å håndheve loven, gjør dette mistenkelig likt politisk sabotasje.
Bare for å klargjøre, jeg hisser meg ikke mye opp, som enkelte journalister, over at politikere på grunnlag av politikk og skjønn tildeler penger selv om byråkratiet er uenig. Slik jeg ser det er det derfor vi har politisk styring. Jeg ønsker meg virkelig ikke tilbake til embetsmannsstaten. Habilitetsreglene er jo noe annet, men slik det ser ut nå, er jo Støre i større vansker på det området enn Lysbakken.
Det som er mitt problem, er hvem som får, altså udemokratiske stiftelser av (unge) menn, og ikke minst hvilke formål de får penger til. At Storberget holder hånden sin over og forsvarer organisasjoner som Prosenteret og Reform, er slik sett logisk. Det var ikke akkurat hemmelig at han var sterkt imot kriminaliseringen av sexkjøp. Men Lysbakken? Han var jo politisk for lovendringen.
Dette er ikke bare interessant i forhold til Kast-prosjektet. Med voldtektsbølgen friskt i minne, hvilke politiske vurderinger ligger bak Lysbakkens milliontildelinger til Reform? Kvinneorganisasjonene må debattere, lage holdningskampanjer og demonstrasjoner for ingen penger, mens Reform får masse penger for å sitte og forstå?
Etter at tilskuddbråket startet har ikke Reform vært synlige. I likhet med Lysbakken har de tydeligvis satset hardt på å sitte musestille og håpe på at alt sammen snart er over. Jeg kan love at det er det ikke, og det vil det heller ikke bli. For tildelingene har i tillegg til å være udemokratiske også en politisk hensikt og effekt, og det synes jeg at Lysbakken må svare for, om ikke som minister, så i alle fall som leder av SV. Jeg vil altså ha et svar!