Kvinnegruppa Ottar har med glede registrert Formannskapets nei til skjenkeløyve til strippeklubber den 13.06.12. Vi har som kjent vært pådrivere for å få bort stripping som kvinnefornedrende og -undertrykkende virksomhet, og ønsker med dette å gi en orientering til de av Sandnes bystyres politikere som ønsker argumenter i denne forbindelse. Vi er kjent med at flere uttrykker bekymring for at kommunale bestemmelser mot kopling av skjenking og stripping ikke vil godtas i en eventuell rettssak. Av punkt 5 nedenfor ser man at dette er en grunnløs bekymring, jmf. også oppslag i Stavanger Aftenblad den 15.06.12. Strippeklubbers trusler om «millionsøksmål» er helt ordinær taktikk fra slike virksomheter. Det nedenstående viser at man som politiker trygt kan holde hodet kaldt i denne situasjonen. Man bør også vurdere trussel om motsøksmål mot strippeklubber: å saksøke dem for de skader, samfunnsøkonomisk og menneskelig, som strippingen påfører individ og samfunn.
Vi viser først til grunnleggende, overordnet lovverk som må være tolkningsramme for lokale bestemmelser og vedtak. Deretter refererer vi andre lovbestemmelser der ordlyden tilsier at stripping ikke kan forekomme eller legges til rette for. Ulike tilsynsmyndigheter og lovhåndhevere som skal påse at nedenstående lover og bestemmelser følges, bes kontaktet av politikerne i de tilfeller man mener undersøkelser, tilsyn og tiltak/straffeforfølgelser er mangelfulle.
Vi ber dere bruke politisk kløkt og mot i kampen mot stripping og mot sexindustrien. Kostnadene er enorme for ofrene i denne industrien, for alle kvinner og for hele samfunnet. Som lokale politikere kan dere gå foran, i det dere har fått et konkret uttrykk for kvinnefornedring i byen og er bedt om å ta stilling til dette. Stripping forteller at kvinnekropp og -kjønn er til salgs, som et hvilket som helst objekt eller vare, til konsum sammen med alkoholkonsum. Volden mot kvinner, som er uhyre omfattende også i likestillingslandet Norge, næres av nøyaktig de holdningene som stripping er uttrykk for. Strippeklubber må sees i sammenheng med kvinneundertrykkende strukturer i samfunnet, alt annet vil fremme de profittsøkende kreftene som utnytter kvinnekropp og rådende kjønnsmaktulikhet.
1. FNs Kvinnekonvensjon og norsk likestillingslov
FNs kvinnekonvensjon gjelder som norsk lov, jf. likestillingsloven § 1b. Loven forplikter oss til å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner. Stripping er en integrert del av kvinnehandelen og sexindustrien, og således lovstridig. Artiklene 5 og 6 viser særlig til at stereotype roller for kvinner og menn, handel med kvinner og utnyttelse av kvinners prostitusjon, er lovstridig. Dette bør være utgangspunkt for all håndtering av stripping, lokalt og nasjonalt.
Artikkel 5:
Konvensjonspartene skal treffe alle egnete tiltak:
(a) for å endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre med sikte på å avskaffe
fordommer og skikk og bruk og all annen praksis som bygger på forestillingen om at det ene
kjønn er mer eller mindre verd enn det andre, eller på stereotype roller for menn og kvinner
Artikkel 6
Konvensjonspartene skal treffe alle tjenlige tiltak, herunder tiltak i lovs form, for å gjøre ende
på enhver form for handel med kvinner og utnyttelse av kvinneprostitusjon
Nylig kritiserte FNs kvinnekomité, CEDAW, Norges arbeid mot voldtekt. Komiteen fremholder at forebyggende arbeid mot denne type kriminalitet mangler, og uttrykker stor bekymring over det høye antallet henleggelser og frifinnelser og de milde straffene som gjerningsmennene i volds- og voldtektssaker får her i landet. For å få straffet flere overgripere er det nødvendig med en lovendring, mer forebygging, opplæring av dommere og generelle holdningskampanjer, sier komiteen i sin drøfting av Norges åttende rapport om hva som gjøres for å sikre likestilling og motvirke kjønnsbasert diskriminering av kvinner. Ettersom Norge har underskrevet FNs kvinnekonvensjon, må vi levere rapport om tingenes tilstand hvert femte år, og samme oppsummering om Norges unnfallenhet var dommen fra FN forrige gang. Manglende tiltak mot sexindustrien må sees i sammenheng med manglende tiltak mot vold mot kvinner for øvrig.
2. Sexkjøpsloven
Straffelovens §§ 202-203 og § 204 (om forbudet mot pornografi) bør logisk tilsi at stripping – som er salg av avkledte (kvinne)kropper med hensikt å gi seksuell opphisselse og tilfredsstillelse mot vederlag, forbys og straffes.
3. Arbeidsmiljøloven
Stripping er åpenbart i strid med nedenstående bestemmelser i arbeidsmiljøloven (AML). Å kle seg naken mot betaling for alkoholkonsumerende kunders seksuelle opphisselse/tilfredsstillelse innebærer at følgende krav ikke kan realiseres:
§ 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
4. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Folkehelseloven erstatter, sammen med helse- og omsorgstjenesteloven, den tidligere Kommunehelsetjenesteloven, fra 01.01.12. Vi viser her til noen av de mest relevante bestemmelsene kommunen har plikt til å etterkomme, som således tilsier at stripping ikke kan godkjennes som virksomhet innen kommunen:
§ 1. Formål
Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.
§ 2. Virkeområde
Loven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven gjelder også for Oslo kommune.
Lovens kapittel 3 gjelder i tillegg for privat og offentlig virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen.
§ 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid
Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.
§ 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen
Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:
a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25,
b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og
c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
§ 7. Folkehelsetiltak
Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.
5. Alkoholloven
Vi sakser fra Helsedirektoratets brev til Larvik kommune, datert 16.12.09, vedrørende overprøving av Fylkesmannens underkjenning av kommunens vedtak i to bevillingssaker. Hele brevet, med nyttig argumentasjon, er tilgjengelig for offentligheten her: http://www.helsedirektoratet.no/lover-regler/alkoholloven/Documents/retningslinjer-for-tildeling-av-salgs-og-skjenkebevillinger-ved-topplos-servering-svar-til-larvik-kommune.pdf:
Alle hensyn som fremmer alkohollovens formål, jf. alkoholloven § 1-1, eller andre
formål i loven, jf. for eksempel alkoholloven § 1-7b, er relevante. Det kan imidlertid
også legges vekt på andre hensyn enn de som fremmer lovens uttalte formål, jf.
alkoholloven § 1-7a. Direktoratet viser her til lovens ordlyd og forarbeider, hvor det
blant annet fremgår at kommunen kan legge vekt på stedets karakter, hensynet til
lokalmiljøet, nærings- og forbrukerpolitiske hensyn og hensynet til ro og orden i vid
forstand. (…) Som beskrevet under omtalen av § 1-7a ovenfor, kan kommunen i sine retningslinjer –
og ved avgjørelsen av enkeltsaker – vektlegge en lang rekke hensyn i tillegg til de alkoholpolitiske,
og vil kunne avslå en søknad begrunnet i at stedets konsept vil bidra
til forhold man på grunn av et eller flere lovlige hensyn ønsker å unngå. Konkret vil
dette si at dersom kommunen finner at et etablissement med et bestemt konsept som
for eksempel stripping/toppløs servering vil være næringspolitisk eller lokalpolitisk
uheldig, virke belastende eller skadelig for grupper man ønsker å beskytte eller at det
vil redusere trivselen i området, kan søknaden avslås fordi man av disse grunnene
ikke ønsker å ha den typen sted i kommunen eller området.
Dokumentasjon av koplingen mellom strippeklubber og sexindustrien
For dokumentasjon av koplingen mellom stripping og prostitusjon, viser vi til tv-dokumentaren «Insider», sendt på MAX (TV Norge) 06.03.12.
Vi sakser fra pressemelding fra Kvinnegruppa Ottar 07.03.12, «På tide å forby strippeklubber» som også kan leses i sin helhet her: http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=711:pressemelding-pa-tide-a-forby-strippeklubber&catid=914&Itemid=74.
Dokumentaren Insider som ble sendt på tv-kanalen MAX den 6. mars 2012 viser eksempler fra bransjen i Oslo. Her forteller tidligere bartendere og strippere selv om en organisert virksomhet med en klar kobling mellom stripping og prostitusjon. TV Norge har med skjult kamera dokumentert hvordan det kan skje i form av at stripperne har nærkontakt med kundene, lar dem beføle seg og slik gir kundene tilgang til å stimulere seg selv seksuelt ved hjelp av stripperne. Andre varianter er at det blir gjort avtaler på mellom stripper og kunder om at de kan leie en stripper med hjem etter stengetid for å kjøpe andre seksuelle tjenester. Her kan en altså kjøpe sex på egne rom i strippeklubber eller ordne kjøp av sex på bakrommet eller hotellrommet etter stengetid. Dette er brudd på sexkjøpsloven.
Dokumentaren viser for øvrig hvordan denne delen av sexindustrien skaper rusavhengige kvinner ved å kreve at de skal drikke på jobben for å få kundene til å kjøpe alkohol. Ingen andre bransjer har drikketvang. Porno og prostitusjonsbransjen forbruker kvinner på en kynisk måte. Mesteparten av fortjenesten forblir hos eierne og bakmenn. Reporterne i samtale med Oslopolitiet konkluderer selv med at dette er over grensen for det lovlige ved å påpeke at det er hallikvirksomhet og kjøp av sex.
Etter at forbudet mot sexkjøp kom, har sexindustrien skiftet strategi for å tjene penger. Antall strippeklubber har økt over hele landet med påstand om at her skjer det ingenting ulovlig. Varene som selges, gjerne under påskudd av det er kunst eller frigjørende, er kvinnekropper i kombinasjon med store mengder alkohol. Kvinnen er redusert til et seksualobjekt som skal kle av seg for å virke seksuelt stimulerende på de mannlige kundene. Kvinnegruppa Ottar krever at forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester også skal gjelde kunder på strippeklubber, og at strippeklubbeiere skal dømmes etter hallikparagrafen. Vi krever øyeblikkelig stenging av strippeklubbene i Norge
Kvinnegruppa Ottar håper med dette å ha gitt kunnskap og argumenter til de av politikerne som mener stripping ikke er i tråd med Sandnes’ visjoner som by, og som ønsker å utøve sitt politiske mandat i tråd med dette synet. For flere analyser og argument, viser vi til nettsidene våre, www.kvinnegruppa-ottar.no, se spesielt under fanen «Politikk» og undertema «Porno og prostitusjon».
Vi ønsker dere lykke til med arbeidet og med bystyremøtene 19.06.12 og 24.08.12.
For Kvinnegruppa Ottar Rogaland
Anne Kalvig