Kommentar av Grete Jacobsen og Randi Mobæk som ble trykket i redigert utgave i Stavanger Aftenblad 23. oktober 2008
Elise Ottesen-Jensen vidde sitt liv til å undervise kvinner om hvordan de skulle beskytte seg mot uønskede graviditeter. Hennes drøm var å oppleve den dag da alle barn som fødes er velkomne, alle menn og kvinner likeverdige og der seksualiteten er et uttrykk for inderlighet, nyting og ømhet. Hennes og vår drøm er det motsatte av de påstander og holdninger som Heidi Hjorteland Wigestrand (W) har i sin kommentar i Stavanger Aftenblad den 13. oktober. W kommer her med et gufs av kristenfundamentalisme og fascisme, der hun argumenter for at abortsøkende kvinner er årsaken til forgubbingen av Europa, at abort er drap, at kvinner som aborterer har skylda for at europeere må arbeide lenger og er årsaken til mangelen på pleiepersonell overfor gamle. Hun definerer seg som en abortmotstander i lag med Paven, Børre Knudsen, Republikanere i USA og Organisasjonen Menneskeverd. Selv Mussolini ville ha vært fornøyd med hennes standpunkter ettersom fascismen alltid har bygd på et syn om at kvinnens hovedoppgave er å føde barn, stelle i heimen og være mannen underdanig. W kommer med en rekke påstander som ikke kan stå uimotsagt.
Fødselsrater
W. er bekymret over lave fødselsrater og påstår at det skyldes kun aborter. FN har de beste oversikter over befolkningsendringer. Fra 1970 til 2002 har det skjedd store endringer. Verdens kvinner føder færre barn. Fødselsraten er lavere i den rike delen av verden. Men det skjer likevel størst endringer i den fattige delen av verden. En bedring av kvinners rettigheter gir seg her utslag i færre barnefødsler. Vi håper det igjen innebærer bedret kvinnehelse og bedret liv for de ungene som blir satt til verden. W. er kun opptatt av situasjonen i Europa og aller mest for de hvite barna.
I de rikeste landene har antall fødsler pr kvinne i løpet av 30 år blitt redusert fra 5.4 til 2.9. I U –land viser tallene nedgang fra 6.6 til 5.1, med store variasjoner. Sentral og Øst Europa har den laveste fødselsraten i verden, der har den gått ned fra 2.5 til1.4. Aller lågest har Russland der føder i dag hver kvinne 1.1 barn. Det er viktig å merke seg at kollapset i helsevesenet i Russland og mangel på prevensjonsmidler gjør at abortraten der er blant de høyeste i verden.
Kvinner og abort
Gjentatte undersøkelser i regi av FN og World Watch Instituttet bekrefter at kvinner tar abort sjøl om det er ulovlig. Når situasjonen er så håpløs at de ikke makter å bære fram og forsørge et barn, så tar de abort. Forskjellen er at der kvinner ikke har tilgang på sjølbestemt abort, så skjer det med fare for eget liv og helse. Illegal abort blir alternativet for millioner av kvinner. Lemlesting og død er konsekvensene for mange. Antall barnedrap øker i takt med forbudene mot sikre aborter og tilgang til prevensjon.
Europa er et speilbilde på hvordan ulik lovgivning slår ut. I Portugal og Polen er fortsatt abort forbudt. Her råder ”Retten til det ufødte liv” i tråd med den romersk katolske definisjonen. Kun i unntakstilfeller der kvinnes liv står i fare kan abort bli innvilget. I disse landene er også tilgangen til prevensjonsmidler minimal, og antall uønskede svangerskap høyt. Heller ikke i Tyskland har kvinner rett til selvbestemt abort. Og i motsetning til Irland er fødselsraten svært lav i de landene der det er strenge abortlover. Polen er det verste eksempelet de siste 18 åra. Hiv og aids ratene vokser stadig, særlig blant ungdom. Kollapset i grunnleggende helsetjenester har forverret situasjonen. Samtidig som EU utvider østover øker gapet mellom øst og vest for kvinners helse. I følge FN og WHO´s data om abortrater er de ekstraordinært høye i Øst Europa. Abort speiler i dette området både mangel på kunnskap og tilgang på prevensjon. Eksempelvis får knapt ungdom tilgang til seksualopplæring. Men de høye abortratene er også en dokumentasjon på vanskelige levekår der kvinner ikke ser muligheten til å forsørge barn. Fattigdommen blant befolkningen i for eksempel Russland har eksplodert etter 1989. Levealderen går ned, antall kvinners som dør på grunn av mishandling øker, parallelt med at antallet gatebarn vokser.
Kvinner i Skandinavia og Nederland har noen av de beste vilkårene for reproduktiv helse i hele verden. Statistikk for Norge viser en klar nedgang i antall abort på de 30 årene siden abortloven ble innført. Det blir altså ikke utført flere inngrep som Wigestrand hentyder, men færre aborter i de land der kvinner får bestemme over egen kropp og har tilgang til helsemessige trygge aborter. Det er derfor all grunn til å tro at det er ikke antall aborter hun er ute etter å redusere, men at hun jakter på kvinners rett til selvbestemt abort i likhet med øvrig anti –abort bevegelse.
Anti-abort bevegelsen
Bevegelsen er internasjonal og samarbeider utfra en felles strategi. Målet er å frata kvinner retten til å bestemme over egen kropp og liv, mens metodene og retorikken varierer i styrkegrad. De bruker samme argumentasjon og løpesedler om det er i USA, Polen, Chile eller Norge. Abortklinikker blir ikke bombet andre steder enn i USA, men kvinner møter harde sanksjoner og blir dømt til fengsel i flere andre land. Valget i USA har betydning for deres politiske og økonomiske makt til å kjempe mot kvinners menneskerettigheter. Det er derfor klart at W heier på Sarah Palin og Republikanerne. Vinner de valget har de flertall for å bytte ut ennå flere høyesterettsdommere og deretter gjøre abort ulovlig også i USA. Det vil ha stor innvirkninger for kvinner over hele verden, også her hos oss.
Tre strategier for bedring
Norge går heldigvis foran og viser at det finnes tre hovedstrategier for å få ned abortraten, øke tallet ønskede graviditeter og samtidig gi lykkelige kvinneliv.
1. Gi ungdom gode og trygge prevensjonsmidler, kombinert med samlivsundervisning / seksualopplysning.
2. Gi kvinner retten til helsemessig trygge aborter, og at vi selv bestemmer om vi vil gjennomføre svangerskapet eller ei.
3. Lag et kvinne- og barnevennlig samfunn.
W. har rett i at sivilstatus har betydning for om en kvinne velger abort eller ei. Faktorer som alder, antall barn fra før, boforhold og yrkessituasjon betyr mindre. Dermed vil det mest offensive tiltaket være å sørge for at det blir lettere å være enslig mor i form av færre fordommer, bedre overgangs- og utdanningsstønad, bostøtteordninger og sikre gratis barnehageplasser. For dersom samfunnet gjør det lettere å være å være enslig mor og småbarnsforeldre generelt, så øker fødselsraten ytterligere. Alt dette vil bety færre aborter. Vi jobber for at all verdens kvinner skal få tilsvarende ordninger.