Innlegg av Grete Jacobsen i Stavanger Aftenblad 27. september 2008.
Mange er bekymret for hvordan den nye loven om kriminalisering av horekunder vil virke. I det siste har Pro- senteret påpekt viktigheten av at prostituerte får hjelp til å komme i lønnet arbeid og Ap`s Eirin Sund tror at det vil bli en økning av antall horer på innendørsmarkedet. Skribent Jan Zahl følger i rekken av personer som kun fokuser på den minste gruppen av aktør på fornedrelsens marked. Han understreker sitt ensidige fokus allerede i overskrifta til kommentarartikkelen i SA den 18. september med å definere utfordringen som ”Horebyen Stavanger”.
Ingen av dem har fått med seg at loven mest av alt retter seg mot menn og menn sine holdninger! Loven sier at vi som samfunn ikke aksepterer at menn ser på kvinner som en vare de kan kjøpe seg rett til å penetrere bakfra i smugene i Gamle Stavanger, eller hvor det nå skulle være. Det er en lov som slår fast at prostitusjon er vold mot kvinner og barn, og det motsatte av likeverd. Helt korrekt blir kundene definert som voldsutøvere og fra 1. januar i neste år, vil horekundene bli straffeforfulgt for sine handlinger. Da kan endelig folk melde i fra til politiet om navngitte horekunder. Fra da av må horekundene stå til ansvar for sine overgrep. Andre tiltak for å snu menn sine holdninger har dessverre ikke lykkes. Horekundens frihet har gått på bekostning av andres frihet og må dermed begrenses i et samfunn der kvinner og menn skal være like mye verdt.
Når vi leser Zahl sin artikkel er den som en bekreftelse på hvor kulturelt fastgrodd menn sine fordommer om prostitusjon er. Bakteppe til historien hans er Kapitel uka og Point of peace, samt Open port temaet i Kulturåret. Dama han kjenner forteller om en vellykket kveld på byen med kjæresten og på veg hjem blir de vitne til at ei prostituert blir tatt bakfra. Han beskriver hvor sjokkerende det var for venninnen å møte blikket til den prostituerte i en slik nedverdigende situasjon. Horekunden var hvit, men mer står det ikke om han. Ikke overraskende gjorde opplevelsen mest inntrykk på kvinnen og ikke hennes kjæreste. Og hun fikk resten av kvelden ødelagt.
Med bakgrunn i episoden drøser Zahl over temaet Open Port. ”Er det den svarte kvinnen som bøyer seg framover og opnar seg opp for mannen, eller den kvite stavanger- mannen som penetrerer henne som utviser gjestfridom i praksis”? Jeg tenker det var flere som fikk vid åpne øyne - og munn over en slik vinkling, som sier mye om Jan Zahl sin holdning til fenomenet prostitusjon.
Prostitusjon rammer alle kvinner i byen, i særdeleshet svarte kvinner i den senere tid. Mange har fortalt om hvordan de blir trakassert av menn som tror de er horer. Dette er både sexisme og rasisme i praksis. Vi vil ikke ha slike holdninger blant menn og får stadig bekreftet hvor viktig loven om kriminalisering av horekundene vil bli for kvinners liv når den iverksettes.
Å være prostituert er fysisk og psykisk skadelig både på kort og lang sikt, også i følge Liv Jessen på Pro-senteret. Likevel hevder de at det er godt nok for noen, om de ”velger” det selv. I avslutningen på Kommentar kommer Zahl da også inn på kriminalisering av horekunden som han ikke tror vil ha noen effekt. Han har tydeligvis ikke tro på at menn vil slutte å kjøpe prostituerte selv om det blir forbudt.
Det kan kanskje være litt paradoksalt at Kvinnegruppa Ottar har mer tro på at menn vil våkne opp at det kraftige signalet som loven gir. Erfaringene fra Sverige gir pekepinn på hva vi kan forvente oss. Vi mener at loven først og fremst vil hindre nyrekrutteringen av horekunder og prostituerte.
Etter 10 år med kriminalisering er omfanget av prostitusjon og menneskehandelen er redusert i Sverige. Nyrekrutteringen av prostituerte har gått ned, antallet prostituerte både på gateplan og på det såkalte innemarkedet har gått ned. Det har ikke blitt mer vold mot de prostituerte etter at loven ble innført. Det har ikke blitt en økning i prostitusjonen på innemarkedet. Tvert om Eirin Sund har det blitt vanskeligere for bakmenn og øvrige profitører å operere i Sverige. Det har blitt mindre organisert kriminalitet der og færre mennesker som blir nå utsatt for kynisk menneskesmugling og utbytting, fordi politiet med loven i hånd har fått et effektiv verktøy for å spane på slike miljøer. Antall horekunder har heller ikke økt Jan Zahl. Og når markedet tørkes ut, vil etterspørselen går ned. Deretter vil flere prostituerte ønske rehabilitering. Da er det helt nødvendig at hjelpeapparatet står klar til å bistå med behandling og rehabilitering. Arbeid vil da kunne bli et nyttig tiltak som en del av et rehabiliteringsløp.
Å skape en folkelig motstand mot prostitusjon vil likevel gi den største effekten av en kriminalisering av horekunder. Loven er normgivende og kommer som følge av en langvarig, seig kamp om hodene til folk. Det er ikke lett å frata menn rettigheter, men det forplikter å være et av verdens mest likestilte land. I en verden med økende fattigdom og prostitusjon, trengs menn i en solidarisk dugnad for mer rettferdighet, også for kvinner som da slipper å ”opne seg for mannen”.