Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen den 30. august 2010
New York Times rapporterer 1. august om hundrevis av kvinner i Kuwait som har rømt fra sine arbeidsgivere og søkt beskyttelse i ambassadene til Filippinene, Indonesia og Nepal. Det er trangt om plassen i ambassadene, og tallet på rømte hushjelper er ventet å gå opp under ramadan. Kuwaits oljesmurte økonomi gjør at landet for tiden har 650 000 importerte tjenere.
De fleste kjenner noen som har vært i utlandet som au pair. Noen har hatt det fint, noen har hatt det dårlig, men ble det for ille kunne de skifte familie eller reise hjem. Jeg kjenner flere som har gjort det. Ordningen med au pair ble innstiftet i 1969 som en kulturutveksling for ungdom. Den gjelder personer under 30, som kan oppholde seg i ett av landene som avtalen omfatter i inntil to år, bosatt hos en lokal familie. Der får de kost, losji og kr 4000 i måneden i lommepenger, mot at de utfører inntil 30 timer lettere husarbeid og/eller barnepass i uken. Så er tanken at ungdommen skal gå på kurs og lære et fremmed språk og en annen kultur. Det er ingen dårlig ide. Men som andre gode intensjoner og ideer, kan også denne utnyttes.
ILO (International Labour Office) sin årlige konferanse handlet dette året om kvinner. Eller rettere sagt: Den handlet om husarbeid, om privat ansatte, om tjenere. Som et ledd i forberedelsene av en internasjonal standard og avtale for arbeidere ansatt i private hjem som er planlagt på plass neste år, ble det lagt fram en omfattende rapport, ”Decent work for domestic workers”, til møtet i Genève i juni. Jeg vil anbefale alle som er opptatt av sosial dumping, faglige rettigheter og kjønnsdiskriminering å lese den.
Husarbeid for betaling i andres hjem er et av de eldste og viktigste yrkene for kvinner over hele verden. Og yrket er på frammarsj, ikke bare i utviklingsland, men også i alle industrialiserte land. I vår del av verden tar kvinner fra fattige land over deler av hus- og omsorgsarbeidet, som før ble gjort uten betaling av kvinner, i de tusen hjem. Dette er en del av forklaringen på at verdien av dette arbeidet stadig når nye bunnivåer. Økningen i bruk av tjenere i industrialiserte land har å gjøre med tidsklemme, uthuling av 8-timersdagen, velstandsøkning i store lag av folket og en eldre befolkning med mer behov for assistanse. Private løsninger med å kjøpe seg arbeidskraft har økt over hele den vestlige verden, som en strategi for å møte økte krav og spenninger i flerinntektsfamilier. Og, som på så mange andre områder, er markedet globalisert.
Men, ettersom dette arbeidet skjer i private hjem, er de som utfører arbeidet ofte ekskludert, om ikke formelt så i alle fall reelt, fra vanlig arbeidslovgivning og kontroll. De arbeider som regel isolert fra andre, slik at det er vanskelig å organisere seg, og det er ofte også vanskelig, for ikke å si umulig, å ta i bruk vanlige metoder for å bedre forholdene. De som kommer fra andre land (og det gjør de jo), bor ofte i samme hjem som arbeidsgiverne, og har som regel oppholdstillatelsen knyttet til ansettelsesforholdet. Som et resultat er disse kvinnene dårligst betalt, dårligst beskyttet og svært sårbare for utnytting og overgrep.
”Domestic workers” heter det på engelsk, hushjelper heter det på norsk, mens det i realiteten er omdøpt til au pair. Det er et stort smutthull i loven for å slippe å betale hushjelpen normal lønn. Au pairer får nemlig lommepenger, og ikke lønn. De fleste au pairer i Norge, er mer tjenere enn språkstudenter. Ifølge forskningsstiftelsen Fafo er antallet au pairer firedoblet fra 2000 til 2009, og de aller fleste - over 2.000 - kommer fra Filippinene.
Utviklingen med fattige kvinner som migrerer for å skaffe seg et bedre utkomme vil høyst sannsynlig bare fortsette i årene som kommer, men sosial dumping er ikke bare noe som rammer det organiserte arbeidslivet. ILO holder på å ta konsekvensen av dette. Den norske fagbevegelsen har klart å lage en politikk for importert arbeidskraft med allmenngjøring av tariffavtaler, bruk av lovverk og kamp mot sosial dumping. Men – hvis det skal stå til troende - må LO sørge for at au pair ordningen opphører i sin nåværende form. Kvinner har også krav på lønn og (faglige) rettigheter.