Selv når kvinner tar utdanning og velger yrker der lønnen er høy, tjener de som gruppe, mindre enn det menn med samme utdannelse gjør. Slik er det, og alle vet det. Og derfor foreslo Likelønnskommisjonen rett og slett en likelønnspott for å utjevne noe av forskjellen og urettferdigheten. Arve Bakke i Fellesforbundet synes dette er et tåpelig forslag, og det er jo forståelig. Han er medlem i et parti som har konkludert med at kvinnekampen er avsluttet og som en konsekvens av det har lagt ned sin egen kvinneorganisasjon.
Men forskjellen mellom kvinners og menns lønn blir ikke mindre, og vi har Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Deltid, kontantstøtte og skeiv fordeling av svangerskapspermisjonen har konsekvenser og koster dyrt gjennom hele livet. LO har gjennom femti år hatt prioriteringen av, og kronetillegg til, de lavtlønte som oppskrift på å løse problemet. Den oppskriften har ikke akkurat vært noen suksess. Verken til utjevning av økonomi mellom kvinner og menn, eller i forhold til å utjevne forskjeller i lønn i samfunnet som helhet. De lavtlønte tjener stadig mindre i forhold til det generelle lønnsnivået. I tillegg er det også disse gruppene som best kjenner på dårligere arbeidsbetingelser, ufrivillig deltid, manglende beskyttelse og sosial dumping. De vasker kontorer og hotellrom, de lager og serverer mat. De passer og steller unge og gamle. Innvandrere er godt representert, og de fleste er kvinner. Mange har også omsorg for barn, fattige barn.
Vi er midt i finanskrisen, og den burde jo i selv være et bevis på at det hellige markedet ikke er løsningen på alle spørsmål. Men etter et midlertidig tilbakeslag er profetiene tilbake. Den ene etter den andre spår om ulykker som skal ramme oss dersom vi ikke skjærer ned på utgiftene i offentlig sektor. Det er nødvendig propaganda. Kvinnelønna er et tema, og både regjeringen og LO sin troverdighet er i spill. Årets tariffoppgjør er av de mer interessante: Dagens regjering gikk til valg både i 2005 og 2009 på at de ville gjøre noe med lønnsgapet mellom kvinner og menn. Årets oppgjør er testen.
Omsorg for barn, gamle og sjuke har til alle tider vært billig. Kvinner har stort sett utført arbeidet gratis, slik de fortsatt gjør i mesteparten av verden. Det er dette gratisarbeidet som er løsningen, når det til stadighet blir framhevet at vi har mye å lære av innvandrerne når det gjelder å ta seg av de gamle i familien. I innvandrerbefolkningen utfører fremdeles mange av kvinnene dette arbeidet uten betaling. Er det denne løsningen de vil tilbake til når de sier vi skal lære av innvandrerne?
For hver krone en mann tjener, tjener en kvinne 85 øre. For kvinner med høyere utdanning er forskjellen enda større - her tjener kvinner bare 79 øre av hver krone en mann tjener.
For store deler av samfunnet er det ikke nødvendig å stille spørsmål ved at mannsdominerte yrker har større markedsmakt enn kvinnedominerte. Vi kan jo ikke godt sette oss opp mot Naturen. Eller Fellesforbundet og Frontfagsmodellen for å si det på en annen måte. Alle er like, men noen er likest. Og dobbeltarbeidende kvinner med fysisk arbeid og store omsorgsoppgaver for barn og gamle er minst like. Kvinnene bærer byrden av tyngende kjærlighet, og må betale med klingende mynt i tillegg.
Det skjer egentlig ikke at kvinner blir forbigått ved forfremmelser og lønnsopprykk, kvinnene velger det rett og slett bort, og de har jo selv valgt å bli sykepleier og førskolelærer. Det var egentlig bare kommunikasjonssvikt og en liten arbeidsulykke som gjorde at Bjørn Einar Romøren kom til å sette utfor nye Holmenkollen i forrige måned. Det er bare tilfeldigheter som gjør at skiftordninger er forskjellige på arbeidsplasser dominert av henholdsvis kvinner og menn.
Mange saker kan bare forklares med utgangspunkt i kjønn, og det har sine samfunnsmessige omkostninger at kjønnsmakt og feminisme er nesten usynlig på den politiske dagsorden.
Det blir verken mye lønn eller mange pensjonspoeng av slikt. Det er ikke så komplisert som de vil ha det til. Kvinner tjener mindre enn menn fordi de er kvinner. Det blir et spennende tariffoppgjør.