Arkiv

New public management

Kronikk i Klassekampen av Asta B Håland, februar 2008

Hva koster det egentlig å holde seg med et monarki? Ja, altså egentlig, hvis regnskapet viser alle kostnader? Ikke utgiftene som viser på statsbudsjettet, sånne småting som apanasje og at Sonja pusser opp slottet i ny og ne. Hva koster det egentlig å holde seg med et slott midt i byen, med en kjempepark? Hva koster det å binde opp all denne kapitalen, istedenfor å bygge om eiendommen til et gigantisk Kjøpesenter?

Eller vi trenger ikke å gå så langt som vandalisme. Hva kunne vi ha leid slottet ut for? Jeg er sikker på at for eksempel Stein Erik og Mille-Marie vil være villig til å betale ganske godt for å kunne disponere Drammensveien 1. Usaklig og barnslig retorikk? I Statens senter for økonomistyring, SSØ, er de sterke tilhengere av at alle kostnader i offentlig virksomhet skal være synlige. Og snakker vi om alle kostnader, så snakker vi om alle kostnader. Det har revisorene og økonomene lært av OECD, EU, Verdensbanken, IMP og Den internasjonale revisorforeningen som alle er ivrige tilhengere av de nye økonomiske styrings- og regnskapssystemene som er på full fart inn i offentlig sektor. Det er faktisk med slike regnestykker økonomene herjer vårt helsevesen. For i helseforetakene, som det nå så fint heter, er systemet innført i all sin prakt.  

På seg sjøl kjenner man jo andre, og sjøl om avisa har en opplyst og venstrevridd leserskare, har jeg tenkt å dele med meg av min nye kunnskap. Det er nok flere enn meg som ikke har fått med seg triksene og detaljene. Jo da, vi har nok sett på delprivatisering av Televerket og Statoil med mistenksomme øyne og skjønt at det ikke akkurat er i våre interesser at stadig større deler av våre felles verdier blir oppstykket, outsourcet og gjort om til privat eiendom. Og de fleste skjønner jo at Oslo Høyre er økonomiske idioter når de stadig prøver å selge Hafslund. Men det gjelder å ikke undervurdere fienden, det er mange triks i den boka som jeg ikke har lest.  

Dere har fått med dere de stadige overskridelsene i Helse Vest, Øst, Sør og Nord? Krisen? At milliardunderskuddene stadig øker på? Det er et bokføringstriks, løgn og bedrag. Underskuddene oppsto med et pennestrøk 1. januar 2003, og har ingenting med driften på sjukehusene å gjøre. Nye verdiberegninger av bygninger, utstyr etc. gir høyere avskrivninger. Det er altså ikke slik at sjukehusene sprenger budsjettene mer enn før. Hadde de fortsatt å føre regnskapene slik de gjorde før staten overtok fra fylkeskommunene, hadde vi unngått røde tall. Fiffig, ikke sant. Det betyr kort sagt at bygningsmassen, utstyr og apparater er blåst opp med enorme milliardsummer, og gjennom det nye regnskapssystemet de har innført, fører det til så store avskrivninger at statsråden og departementet stadig må gripe inn. Og husk da at avskrivninger er en beregnet størrelse. Den viser hva det koster å bruke den investerte kapitalen i sykehusene. Det bevilges penger til den, men den skal ikke betales. Altså, hva koster det å holde seg med et monarki?  

Jeg bodde i Tyskland et par år og lærte der at djevelen ligger begravd i detaljene. Et fast uttrykk på tysk for å uttrykke kunnskap om tingenes iboende jævelskap. Og nå har jeg endelig forstått; det gjelder å få med seg detaljene.  

Denne personlige reform, om jeg kan være så fri at jeg bruker akkurat det ordet, begynte med at jeg i denne spalte forrige måned hadde et hjertesukk om med hvilken mistenksomhet jeg for tiden betrakter de fleste reformer, enten dette nå er skolereform, pensjonsreform eller helsereform. Siden jeg i artikkelen tydeligvis avslørte riktig holdning, men noe overfladisk kunnskap, er det mange som har følt ansvar for å gi meg opplæring. Og kunnskap virker. På en tur til Sverige nylig fortalte vertskapet de skrekkeligste historier om hva superliberalistene på kommune- og regjeringsplan driver med der. Av ideologiske grunner selges fellesskapets eiendom og virksomheter, og de selges i et forrykende tempo til spottpris. Skoler og sjukehus. Det selges ikke til høystbydende, men for salgets egenverdi. Et lite sjukehus til 694 500  Skr. midt i Stockholm, slik at det kan bli en privat virksomhet? Den liberalistiske regjeringen i Sverige er mot offentlig eierskap og for privat rikdom, og det prinsippet virker de etter.  

Læringskurven har vært bratt. Jeg har fått et annet forhold til de daglige drypp i nyhetene om underskudd i diverse helseforetak, med derpå følgende kutt. Og de ukentlige nyhetene om at på grunn av de store underskuddene i helsevesenet så må de legge ned et sjukehus her, stenge noen avdelinger der, for ikke å snakke om nedbemanne med mange hundre stillinger på de fleste store helseinstitusjonene. Ikke vil det være råd til noen lønnsøkninger heller, pleiepersonalet må klare seg med den lønna de har, for nå går det rett på dunken med alt og alle. Kvinnepolitikken i  dette? Det store flertallet som arbeider på sjukehusene er kvinner, og vi har allerede hørt ljomen av at helseforetakene nok ikke har råd til å gi lønnsøkninger dette året heller.