Svenske damer har satt igang bevegelsen Bara Bröst. Deres mål er at alle skal få gå uten overdel der det er sosialt akseptert at menn kan gå barbrysta. Bara Bröst mener at et likestilt samfunn er et samfunn der kvinners og menns kropper gis samme rom på samme betingelser og der alle har rett og makt til å bestemme over egen kropp.
Gratulerer til svenskene med et morsomt og bra initiativ. Herved støttes Bara Bröst i deres krav og mål.
Det starta med at to damer bada uten overdel i en svømmehall i Uppsala, men de ble kasta ut med henvisning til reglementet. De skrev om saken i media og har siden anmeldt svømmehallen til likestillingsmyndighetene i Sverige, JämO. Så har flere kvinner bada uten overdel i svenske svømmehaller. Bara Bröst er blitt en bevegelse med egen blogg hvor de har lagt ut et manifest med informasjon om hva de krever og har som mål.
I Norge er ikke situasjonen noe bedre for toppløse badere i svømmeanleggene. Ane Stø, leder i Oslo, har blitt møtt med krav fra vakter om å kle på seg under toppløsbading, og ledere for svømmeanlegg har stilt opp i media med klar melding om at kvinner har å dekke til puppene for å få svømme i deres anlegg. Med andre ord er kvinners pupper tabubelagt i den grad at det er forbudt å la dem flyte fritt under svømmeturen.
Det minner meg om pornomodellen som i et intervju kunne bekjenne at hun syntes det var veldig naturlig å vise seg fram i blader, men at hun aldri ville gått toppløs på stranda. Det syns hun var uanstendig. Det paradoksale er at vi godt kan presenteres for silikonsprengte pupper på forsiden av pornoblader i en hvilken som helst kiosk, mens vanlige damer som har lyst til å svømme uten topp blir møtt med forbud og trusler om å kastes ut av svømmehallen.
Det er ingen tilfeldighet at kvinners pupper skal dekkes til, som om det er noe skammelig under den bittelille bikinitoppen. Hva og hvor mye av kroppen som kan vises samtidig med at kvinner bevarer sin ære er regulert med større eller mindre strenghet i ulike kulturer og over tid. Det har vært et tilbakeslag siden 70-tallet. Sexindustrien er blitt mektigere med en stadig økning i handelen med kvinner. Den såkalte skjønnhetsindustrien med operasjoner og inngrep har blitt utbredt med stor makt over rammene for hva en kvinnekropp er. Den kollektive kvinnebevegelsen står ikke så sterkt opp mot presset på individets selvrealisering innenfor det strengt definerte ideal. I tillegg er ikke den religiøse mannsmakta og dertil hørende krav til kvinners anstendighet blitt særlig redusert. Det er mange som gjennom støtte til kontrollen av kvinnekroppen styrker sine økonomiske, som ideologiske, aksjer.
Kampen for at kvinners kropp ikke skal seksualiseres eller objektiviseres (noe mer enn menns kropper) er viktig. Det handler, som Bara Bröst påpeker, om å gi kvinner like muligheter som menn. Det handler om langt mer enn å få lov til å svømme uten topp. Det handler om makt og definisjonsrett over egen kropp.