Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 7, desember 2015
På mange måter er barndommen mindre kjønnsdelt enn tidligere, mange jenter spiller fotball, noen gutter driver med dans. Men når vi i denne søte førjulstid entrer utallige kles- og leketøysbutikker, er det vanskelig å se at verden går framover. Alle som har vært i butikker for babyklær eller leketøy har fått med seg at kjønn er viktig.
Små barn tar opp i seg samfunnets forestillinger om kjønn. Helt fra fødselen av blir de behandlet som enten gutt eller jente, og finner derfor raskt ut at de en stor del av livet må forholde seg til maskulinitet og feminitet. De lærer fra foreldre og barnehagepersonell. De lærer fra barnebøker der guttekarakterer gjennomgående er mer aktive og nysgjerrige enn de tilsvarende jentekarakterene. De lærer fra barnefilmer, som kan beskrives på samme måte, og som i tillegg som regel omhandler gutter. Ja da, jeg har fått med meg filmen Frost, jeg vet det er unntak. Men kaptein Sabeltann som aktiv, farlig og spennende er fremdeles arketypen i barnekulturen, på tross av Pippi og dronning Elsa. Klær, oppførsel og leker – det blir stadig mindre kjønnsoverskridelser for våre barn.
Kjønnssosialisering skjer hver dag, gjennom familie, venner, barnekultur og media. En gjentatt, repeterende sosialisering, som over tid fører til at menn og kvinner føler at de opptrer naturlig snarere enn å følge en opptrådt sti, når de tilpasser seg de gjeldende forventninger og roller. I vårt samfunn blir det forventet at menn skal være selvstendige, selvsikre, og konkurransedyktige. Kvinner forventes å være mer passive, følsomme og støttende. Forventningene eller kjønnsstereotypene har hos oss endret seg lite i løpet av de siste tjue årene og tilsynelatende ellers i verden også. Dette synet på kjønn og sosialisering har tilsynelatende bredt gjennomslag i samfunnet. Mens Solveig Horne i Likestillingsmeldingen tidligere i høst slo fast at «Det norske samfunnet er bygget på likestilling og likeverd mellom kvinner og menn», virker andre prosesserer i samfunnet motsatt vei.
I årevis har det blitt et stadig større skille mellom gutteklær og jenteklær, mellom gutteleker og jenteleker. Dyrkingen av kjønnsroller, som for mange framstår som uskyldig og sjarmerende, har konsekvenser for kvinnelønn, for jenter og gutters yrkesvalg, for menns vold mot kvinner, for kvinners underordning. Kort sagt, for manglende likestilling og likeverd.
For mens vi motstrebende går med på at også vår kultur er menneskeskapt, og dermed kan endres, ønsker ganske mange ikke bare å fortsette som før, men heller forsterke og dyrke forskjellene mellom gutter og jenter. Utviklingen blir bagatellisert og usynliggjort. Under det rosa teppet, kalte Nina Bjørk det, hun beskrev fenomenet i en bok som kom ut for snart 20 år siden. For til mer samfunnet krampaktig slår fast at kvinner og menn er likestilte og likeverdige, til mer kjønnsdelte blir vi i på enkelte områder. Nesten før barna selv oppdager at det finnes to kjønn, blir de fortalt hvilke leker de skal interessere seg for. En venn av meg fikk tre sverd, to lommelykter, to såpeboblemaskiner og en del ninjago-lego til 6-årsdagen. Jeg trenger vel ikke nevne barnets kjønn? De ansatte i barnehagene støtter opp under, snarere enn å motarbeide tradisjonelle kjønnsroller.
Det er snart jul, og jeg stålsetter meg for leketøysbutikkene; disse propagandasentralene for kjønnsforskjeller og kjønnssegregering. Og ja da, jeg forstår at kommersielle krefter gjerne vil selge flere varer, og det får de til når søsken ikke kan arve hverandres klær eller leke med den samme legoen. Det er selvsagt kommersielle årsaker til at lekebutikkene er inndelt i jente- og gutteavdelinger, og at trehjulssykler er rosa eller blå, eller at en god del leker er merket med «for jenter» eller «for gutter». Kjønnsfascisme og gammeldagse kjønnsroller selger, det er dette vi ønsker å pådytte den oppvoksende slekt, mens vi forteller historier om Likestillingslandet. Hvem skal redde barna våre fra prinsesse- og pirat-tyranniet, så de endelig kan få lov til å være bare barn? Det er på tide å møte lekebutikkene med feministisk forbrukermakt.