Kronikk i Klassekampen av Asta Beate Håland, 23. desember 2019
Så har det skjedd igjen: I Gulating lagmannsrett 3.desember har to fagdommere og fem lekdommere klart å frifinne en 23 år gammel mann for voldtekt av en overstadig beruset 14 åring. Mange vitnet i retten om at de hadde sett filmopptak av overgrepet, men filmen er slettet og eksisterer ikke lenger, og kan derfor ikke brukes som bevis i saken. Det har derfor vært helt umulig for retten å ta stilling til om det har skjedd en voldtekt eller ikke, skriver de i den nylig kjente dommen.
Alle, både vitner og dommere, er enige om at den berusede 14 åringen lå naken over badekaret, mens overgriperen sto med nakent underliv og foretok seg noe bak jentas underliv. Men fordi vitnene ikke helt klart kan si om det var penis eller fingre som var inne i jenta, har retten blitt så forvirret over hva som har skjedd at de klarte å frikjenne mannen for voldtekt. Dessuten var filmen, som flere har sett og vitnet om, vært av dårlig kvalitet, sier retten som altså ikke har sett filmen.
Resultatet er at de unge vitnene som har stått fram ikke er blitt trodd og at en 14 åring står så å si uten samfunnets beskyttelse og oppreisning etter overgrepet. Verken filmingen, hennes hjelpeløse situasjon eller støtte fra andre vitner på festen bryr Lagmannsretten seg om. Den argumenterer med at jenta ikke har vært tilstrekkelig beruset for at man kan si at den "seksuelle omgangen" har skjedd uten hennes samtykke. Den nå 25 år gamle mannen ble dømt til 60 dager for seksuell omgang med et barn under 16 år.
Det er ellers ikke grenser for hva dommerne har klart å finne ut av hva som skjedde den aktuelle kvelden: Ettersom jenta var naken, var det sikkert fordi hun ville ha sex med en 15 åring som hun hadde danset med tidligere på kvelden, forstår vi. Siden hun følgelig både var løsaktig og beruset, kan hun nok takke seg sjøl. Hun kunne ikke vente noe annet, når hun i tillegg til full og dum, også var naken. Og sex er sex, klarer du en klarer du nok to, for å si det med KrF.
Nesten 10 % av norske kvinner har opplevd voldtekt, og rundt halvparten av disse før fylte 18 år. Regnestykker viser at bare om lag 1 % av disse sakene ender med at voldtektsforbryterne blir dømt. Dette er mer enn nok til å slå fast at den samfunnsmessige kontrakten for norske kvinner er brutt. Vi blir ikke beskyttet, og fordommer og et patriarkalsk kvinnesyn hos lekdommere og dommere sørger for at åpenbare overgripere går fri.
Den enorme henleggelses- og frifinningsprosenten i voldtektssaker i to av verdens mest likestilte land, er også bakteppet for at den svenske medieprofilen Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelser 9. desember i år, mindre enn en uke etter den skandaløse dommen i Gulating Lagmannsrett. I et blogginnlegg høsten 2017, kastet Cissi Wallin seg på metoo-bevegelsen ved å fortelle at hun for mange år siden var blitt voldtatt av forfatteren Fredrik Virtanen. Saken ble anmeldt og henlagt i 2012, slik 90 % (!) av alle voldtektsanmeldelser både i Sverige og Norge blir. Etter dommen i Sverige, kan kvinner i det landet heller ikke advare hverandre mot notoriske overgripere uten å risikere straff og rettstatens fordømmelse. Når en kjent manns ære står på spill, er det liten forvirring i retten.
Det er forskjell på menns og kvinners handlingsrom i det patriarkalske samfunnet, det er forskjell på menn og kvinners rettigheter, og det er forskjell på hvordan samfunnet bedømmer menn og kvinner. Selv om «alle» vil bekjempe voldtekt, blir det vanskelig når noen skal gjøres ansvarlige for forbrytelsen. Patriarkatets omsorg for menns ære og fordømmelse av kvinner, i rettsapparatet som i samfunnet for øvrig, sørger for at åpenbare overgripere går fri.
Regjeringens handlingsplan mot voldtekt minner mest om å stikke tunga ut av vinduet. Juryordningen ble avskaffet 1. januar 2018. Å innskrenke folkets makt i domstolene skulle ifølge politikerne også skjerpe voldtektsdommene. Etter å ha lest denne dommen, ser det ikke ut som om det har hjulpet.
Skal vi endre voldtektskulturen kreves mye og hardt arbeid. Hvem tør å sette voksne mennesker på skolebenken? En offentlig offensiv kampanje mot voldtekt og voldtektskultur vil skape mye bråk, og hittil har ingen regjering vært villige til å bære de politiske omkostningene en slik kampanje vil gi. Men det må til, skal tallet på overgrep gå ned og andel dømte overgripere gå opp.