Kronikk av Asta Håland i Klassekampen, 8. desember 

Av og til tenker jeg at det må være fantastisk å være mann. Ikke en hvilken som helst mann, selvsagt, men en slik mann som på faderlig og suverent vis forklarer villfarne kvinner og barn, som ikke forstår så mye, hvorfor verden ser ut som den gjør. Og ikke minst hvorfor det må være akkurat sånn som det er. Tingenes tilstand er nemlig riktig og naturlig, nærmest innstiftet i himmelen.