Åpent forum, Klassekampen av Leikny Øgrim 1998

Her er en fortelling om fire jenter. Tre av dem fikk barn forleden år, den fjerde fikk ingen. Valgjerd lar dem velge morslykke kontant.

Adeleine er aleine med ungen sin, Tone har valgt tosomheten med kjæresten og en unge på slep, Rikke har mann, hus og praktikant.

Adeleine var student på 22. Hun skulle være best i det meste, gravid eller ikke. Og det var hun. Lot seg ikke merke med at ryggen verka - graviditet er vel ikke noen sjukdom heller! Hun har sjøl valgt å få barn og har ingen rett - eller grunn - til å belaste andre. Adeleine har ikke foreldre i byen, og kjæresten er ute av bildet. Adeleine grudde seg litt til barnet skulle komme, og skamma seg for det. Baby Else kom, så, og vant mamma Adeleines hjerte. Adeleine er lykkelig forelska i barnet sitt - rett som det er. Barselpenger krever hjemmeværende mor (eller far, hvis han tjener så lite at han har råd til å bytte ut lønna med trygd), og kan ikke kombineres med studier. Så Adeleine måtte være hjemme et års tid. Da Else var halvannet fikk hun plass i barnehage, til mammas store glede. Barnehager er bra, mener Adeleine, og studier er viktig. Else er mye sjuk. Hun sover for det meste i senga til mamma, og har aldri vært lenge borte fra Adeleine. Etter nesten et år i barnehagen, trives Else som plommen i egget, men Adeleine syns ennå det er ugreit å gå fra henne. Hun liker studiene, men lange våkenetter går ut over konsentrasjonen. Før var Adeleine ei opplyst jente. Opptatt av verden, vennene og studentpolitikken. Nå går det mest i bleier, tenner og små morsomme ting Else har sagt eller gjort.

Adeleine lever på overgangsstønad. Kontantstøtte er for den gode mor, som er gift og forsørga og helst vil være hjemme og bake boller. Adeleine velger heller barnehagen. Med enda svartere samvittighet enn før. Ingen kontant lykke for Adeleine.

Tone er 19 og bor med kjæresten. Han jobber. Tone har vært hjemme siden Tord ble født. Etter at barselpengene tok slutt begynte hun som dagmamma for venninna si. Helst vil hun ut – tjene penger, lære. Men Tord får ingen barnehageplass. Barnefaren jobber og tjener penger, og det er ingen tegn verken til alkoholmisbruk eller vanskjøtsel - kontantstøtte er viktigere enn barnehager, synes Valgjerd. Lille Tord har ikke noe valg, alleine med mor og et dagbarn. Tone tar alt av nattevåk, reingjøring og matlaging. Tone får ikke sove om dagen. Hun syns kjæresten kan ta en natt i ny og ne, men han syns ikke det. Kjæresten vil gjerne kjærste litt av og til. Det vil Tone også, men hun er alltid så trøtt! Tone vil gjerne begynne å trene, og treffe vennene sine et par ganger i måneden. Kjæresten syns han har mer rett til fritid, siden hun har fri hele dagen.

Kontantstøtta gir Tone sin kjæreste et ekstra argument. Hun kan fortsette som dagmamma med 3000 ekstra i måneden. Kontant lønnsomt. Men gir det lykke?

Rikke er 38 år, gift for 2. gang og jobber i reklamebransjen. Paret har to felles barn, eget hus og praktikant hjemme. Rikke har krav på kontantstøtte siden hun ikke bruker barnehage. For pengene tar hun og mannen en månedlig weekendtur til London.

Og så er det Signe, som er singel og barnløs i passe alder. Ustabil arbeidskraft, som nok blir hjemme noen år med kontantstøtte - kan’ke ansette sånt! Også for Signe går det kontant i uløkka.

Hvilket valg gir samfunnet disse unge menneskene: Adeleine - den skoleflinke verdensmesteren som skal greie alt aleine, men som for første gang har fått en oppgave som er for stor og ikke vil innrømme det, Tone - den usikre tenåringsmora som vil bli ingeniør, men passer unger isteden. De har alt å bidra med, hva gjør samfunnet for dem?

Mennesket er et flokkdyr og trenger kontakt!
Voksne trenger jobb og utfordringer!
Barn trenger barnehager!
Valgjerd velger dette vekk, og tilbyr isolat i stedet.

Vi som er mødre veit noe om morslykke. Vi kjenner den betingelsesløse kjærligheta vi kan få av et lite barn og ingen andre. Og vi kjenner kjærligheta vi kan gi tilbake. Ingen kjærlighet er større! Ingen lykke er større!

Men vi veit også hvor fælt det er å ha barn. Vi veit noe om å bære på en hylende bylt: usikker, trøstende, bekymra, fortvila, sinna, desperat. Noen ganger vil vi kaste babyen i veggen, slippe den tilfeldig eller slenge den ut av vinduet. Men vi gjør det ikke. Vi holder ut. Sjangler videre, bysser og synger, eller propper sov-i-ro i øra med den svarteste samvittighet.

Vi veit noe om forskrekkelsen når 5-åringen plager katta, 10-åringen knuser ruter og 15-åringen er drita full.

Hva slags samfunn får Adeleine til å tro at hun skal fikse alt dette aleine - gleden, angsten, fortvilelsen og oppdragelsen? Hva slags samfunn gir dårlig samvittighet for å overlate barnet til andre en del av dagen? Og ikke en gang til hvem som helst andre, men til folk som er utdanna til å ta seg av unger? Hva slags samfunn nekter Tone et voksen-liv og barnet hennes kamerater?

· Kontantstøtta er ikke bare samfunnsbevarende og kvinnefiendtlige. Den er direkte reaksjonær!

· Kontantstøtta skal gjenopplive 50- og 60-tallets kjernefamilie isolert i hver sin lille bo-eske.

· Kontantstøtta skal gjenskape kvinnene som fødemaskin og stats-underbetalt hushjelp.

· Kontantstøtta skal frata barn rett til kontakt med flere voksne og med jevnaldrende i barnehagen.

· Kontantstøtta er umoralsk og unaturlig!