Innlegg i Stavanger Aftenblad av Asta B. Håland10. juni 1998
Sammenliknet med Sverige er den norske debatten om prostitusjon påfallende kunnskapsløs
En større lovendring ble 29.mai vedtatt i Sverige. Landet blir profilert som verdens mest likestilte, og det er nok riktig. Men Sverige er også landet hvor en kvinne mishandles hvert 10. minutt, voldtas hvert 15.minutt og dør hver uke av som følge av vold fra menn.
Sverige har gjennom lovendringen kriminalisert uaktsom voldtekt, skjerpet straffen for mishandling og seksuell trakassering og som første land i verden ensidig kriminalisert horekunden. Dette er et resultat av grundig arbeid fra Krisesenterbevegelsen og de politiske partienes kvinneorganisasjoner, spesielt Socialdemokratene.
Prostitusjon er vold mot kvinner, sier Riksdagen. I en situasjon der Sverige nå går foran og, etter 5 års diskusjon, plasserer skyld og ansvar på overgriper, er den norske debatten påfallende kunnskapsløs.
Et knapt flertall av Arbeiderpartiets kvinner, representert ved Ane Sofie Tømmerås, vil kriminalisere både selger og kjøper i kjønnshandelen, men samtidig liberalisere pornoloven! Prostitusjon er etsamfunnsproblem og må derfor forbys, men pornoen viser normal seksualitet og det må vi tåle, sier Tømmerås!
Og jeg vet nesten ikke i hvilken ende jeg skal begynne. Tror Tømmerås at aktørene i pornografien ikke er prostituerte? Skal vi forby den lille aktøren på gata, mens vi legger forholdene godt til rette for storkapitalen?
Prostitusjonslobbyen i Europa er aktiv og rik og har som mål å legalisere prostitusjon og lette forholdene for halliker og kunder. Og lobbyen har framgang, I Spania er hallikvirksomhet i ferd med å bli lovlig, i Amsterdam og Frankfurt dominerer kjønnshandelen bybildet, i Øst-Europa er kvinner og barn blitt en stor eksportvare.
Når Tømmerås omtaler en av verdens største bransjer som en liten bagatell i ei bakgate, lurer jeg på om Arbeiderpartiet faktisk ikke vet at salg av kvinner og barn er verdens tredje største industri, bare forbigått av narkotika og våpen som profitabel investering. Jeg skal innrømme at Tømmerås ikke bekymrer meg så mye. Det er mange nok oppegående kvinner i Arbeiderpartiet som vil sørge for at prostituerte ikke blir kriminalisert. Faren er at babyen blir helt ut med badevannet, og at det derfor heller ikke blir forbudt å være horekunde, og da er vi like langt.
Sylvia Brustad har nemlig skiftet syn på spørsmålet om kriminalisering av horekundene. Hun har vært på Prostitusjonssenteret og snakket med de involverte, nemlig! Og der vet de hva som vil skje dersom horekundene blir kriminelle! Kjønnshandelen vil gå under jorda. Horene vil bli enda mer utnytta. Miljøet vil bli hardere. Vi har hørt alt sammen før. Fra prostitusjonslobbyen. Reinspikka sprøyt, sjølsagt. Det er ikke akkurat forbudslinja som gir fantastiske arbeidsforhold for mafiaen i Tyskland og Nederland, der prostitusjon langt på vei er legalisert og akseptert.
Prostitusjon er et samfunnsproblem som angår oss alle. Derfor må kjønnshandelen behandles samfunnsmessig - det vil si politisk. Vi overlater forhåpentligvis ikke narkotikapolitikken til de narkomane. Vi kan heller ikke overlate prostitusjonsarenaen til horer, halliker og horekunder. Prostitusjon virker inn på alle områder i samfunnet, og virkningen er overalt, ikke bare i avgrensa strøk vi kan la være å gå i. Ingen kan leve upåvirket av at kvinner og barn er til salgs.
Å kriminalisere horekunden vil begrense markedet. Lover er ikke bare et redskap til bruk i rettssaler, men skal ideelt sett være en oppsummering av et samfunns moral og maktforhold, Et ideologisk oppgjør i rettsapparatet med ideen om at mennesker og seksualitet kan kjøpes, vil redusere antall horekunder. I tillegg vil en slik lovendring gi myndighetene et verktøy til å slå ned på kjønnshandelen.
Men den viktigste endringen vil bli denne: Når prostitusjon blir diskutert, ender vi alltid opp med tiltak innrettet på horene og deres situasjon. Det er på tide å sette søkelyset på den mest tallrike gruppen i kjønnshandelen; nemlig kundene. Da kan kanskje følgende bli debattert i neste runde: Hva er det med menns makt og seksualitet som gjør det tilnærmet normalt å akseptere slaveri, vold og overgrep? Og det påfølgende spørsmålet er: Skal vi fortsette med å akseptere det...?