Innlegg av Asta B. Håland
"Statsansatte kvasifeminister" skriver Jan Guillou, og jeg undrer meg. Bør feminister eller kvasifeminister ikke være statsansatte og ha makt? Har Jan Guillou avslørt feminismen til de kvinnelige statsansatte som falsk og påtatt? Eller er det feminisme som fenomen som er kvasi? Utfra mangelen på konsistens i artikkelen 14.mars, mistenker jeg ham for å mene det siste. Men uansett, jeg vil gjerne at Jan Guillou forklarer oss uvitende hva ekte feminisme er.
En større lovendring er på gang i Sverige. Landet som blir profilert som verdens mest likestilte, men også landet hvor en kvinne mishandles hvert 10. minutt, voldtas hvert 15.minutt og dør hver uke av mishandling. Som resultat av grundig arbeid fra Krisesenterbevegelsen og andre aktører, skal Sverige blant annet kriminalisere uaktsom voldtekt, skjerpe straffen for mishandling og seksuell trakassering, samt som første land i verden ensidig kriminalisere horekunden. I mange andre land er prostitusjon forbudt, men felles for disse er at de kriminaliserer både selger og kjøper. Noe som betyr at den svakeste parten i kjønnshandelen, nemlig horene, blir voldtatt flere ganger, får mer juling og i tillegg blir puttet i fengsel. Å være horekunde er et overgrep. Da er det også viktig å plassere skyld og ansvar på overgriper og ikke på offer. Men se det, det er for vanskelige spørsmål for Jan Guillou, i tillegg til at han på flåsete vis omtaler en av verdens største bransjer som en liten bagatell i ei bakgate, smører han ihop en svær intrige: Mafiaen vil blomstre, utpressing av horekunder vil bli en vekstbransje. Horene vil bli enda mer utnytta.
Reinspikka sprøyt, sjølsagt. Det er ikke akkurat forbudslinja som gir fantastiske arbeidsforhold for mafiaen i Tyskland og Nederland, der prostitusjon langt på vei er legalisert og akseptert.Og ingenting ved utpressingspotensialet vil endre seg ved denne loven. Et forbud, og ei bot, vil ikke endre det faktum at horekunder, kjente eller ukjente, ikke ønsker eksponering. Men det vil lovfeste fordømmingen av handlingen og utsette kundene for en offentlig reaksjon. Og det virker som om det er Guillous hovedærend: Å stanse denne "ensidige markeringen mot horekunden." For oss ensidige kvasifeminister er denne markeringen et mål: Ei ensidig fordømming av kvinneundertrykking. Å kriminalisere horekunden vil tjene to formål. For det første vil det begrense markedet. Lover skal ideelt sett være, og er ofte, en oppsummering av et samfunns moral og maktforhold, og ikke bare et redskap til bruk i rettssaler. Et ideologisk oppgjør i rettsapparatet med ideen om at mennesker og seksualitet kan kjøpes, vil begrense antall horekunder. Det andre formålet med en slik lov vil være at den vil være et godt verktøy for myndighetene til å slå ned på eksisterende prostitusjonsvirksomhet. I dag er bare hallikvirksomhet forbudt, og den er ofte vanskelig å bevise.
Kina importerer for tida tusenvis av unge kvinner fra den nordlige delen av Vietnam. De kommer som forloveder, men ender på bordeller. Samtidig blir kinesiske ungdommer lokket til Burma og Thailand med utsikter til godt betalte jobber. Disse ender opp i bordeller i Bangkok. Mekongregionen har utviklet seg til et sentrum for en storstilt kriminalitet, og den finansielle krisen har forverret situasjonen i Asia. Varen er kvinner og barn, deretter dreier det seg om narkotika, mafia og hvitvasking av penger. Mye penger. Bare i Thailand er inntekten på barneprostitusjon anslått til over sju milliarder kroner i året. Langt borte? Angår ikke oss?
Aviser og fjernsyn forteller om norske og svenske pedofile i Thailand. Hver helg kommer busslast på busslast med russiske kvinner til Finnmark. I kjølvannet den russiske mafia. Åpningen av grenser som følge av den internasjonale handelsliberaliseringen har gjort mennesketrafikken fra land til land enklere. Allerede nå ser vi norske horekunder som plukker opp småjenter i Russland. I 1996 viste en undersøkelse i Murmansk at 300 var rammet av kjønnssykdommer, 24 var under 13 år og 117 led av syfilis. Og i takt med at tilgangen på fattige kvinner og barn stadig blir bedre for halliker, profittører og kunder, øker forsvaret for misbruk og utnyttelse av kvinner og barn. Det dreier seg om normalitet og ytringsfrihet, hevdes det. Guillou rir på bølgen som har feid over verden: Porno og prostitusjon blir forstått og allminneliggjort. At en av verdens største bransjer får uttelling for milliarder i markedsføring er forståelig. Verre er det når ideologien får innpass i og blir spredd gjennom Klassekampen. Slaveri, barbari og storstilt kriminalitet er ikke ofret mange tankene hos Jan Guillou når han skriver om kjønnshandelen. Det er visst ingen grense for super-macho-egenmeldinger!