Kronikk i Stavanger Aftenblad av Asta Beate Håland 22. februar 1999
Prostitusjon dreier seg om menn, om deres kvinnesyn, makt, penger og bruk av og vold mot kvinner
Er det å kjøpe ei utslått eller fattig jente og tømme seg i henne en handling eller en form for ytring? Spørsmålet tvinger seg fram når jeg leser den ene mannen etter den andre forklare oss uvitende at å kriminalisere horekunder og forby pornofilm egentlig er fordekte angrep på ytringsfriheten. Siste mann i stafetten er Magne Olsen i denne spalten torsdag 21. januar. Han gjør som de fleste andre som deler hans standpunkt, og kjører de prostituerte foran seg i et forsøk på å gjøre oss som er for å kriminalisere horekundene ansvarlige for de utslåtte sin nød.
Greit, Magne Olsen, vi vet også at prostituerte har mange problemer, men den store og ofte usynlige gruppen i enhver prostitusjonsdebatt er horekundene. Det er ikke sosial nød eller mangel på brød som er årsaken til at menn kjøper kvinner. Hvorfor er det legitimt for menn å benytte seg av andres nød? Hvorfor skal vi som bekjemper prostitusjon og menneskelig slaveri bli konfrontert og gjort ansvarlig for at kvinner er ulykkelige og utnyttet, mens de menn som faktisk opprettholder systemet, utnytter kvinners vanskelige situasjon og finner det naturlig at kvinner lever i slike nedverdigende situasjoner aldri blir gjort ansvarlig for nøden?
I ei eneste suppe blander Magne Olsen sammen egne standpunkter med standpunkter han har tillagt andre, om forskjellige grupper og individer som uteliggere, horekunder og prostituerte. Han forklarer: Flere av disse sakene er i virkeligheten ytringer om fundamentale sosiale problemer i samfunnet, men framstår som synlige, stygge utvekster; symptomer vi gjerne vil bli kvitt. Jaja, det er jo en måte å se samfunnet på. Det er klart at både svindel, tyveri og ran kan betraktes som en ytring om at rikdom er ulikt fordelt i vårt markedsliberale samfunn. Slagsmål og mishandling kan betraktes som et utsagn om menns verbale fattigdom. Enhver kriminell og skadelig handling inklusive både voldtekt og horekjøp både kan og må tolkes som uttrykk for samfunnsmessige problemer eller strukturer. Men å dra konsekvensen som Magne Olsen gjør at disse handlingene må omfattes av ytringsfriheten og ikke kriminaliseres, er åpenbart absurd.
Mennesket er et seksuelt dyr. Vi blir kåte, får lyst og setter i gang, hvis vi har mulighet, og hvis vi ikke har noen hemninger som hindrer oss. Men hva som tenner oss, og hvilke hemninger vi er utsatt for er i stor grad bestemt av hvilket samfunn vi lever i. Hva som er tillatt og akseptert. Det som blir sett på som opphissende endrer seg og er forskjellig i ulike kulturer. Om mannfolk skal ha store muskler i armene eller faste rumper, om de skal ha hår på brystet eller i ansiktet. Og om damer skal ha store rumper eller store pupper, det er forskjellig fra land til land og til forskjellige tider. Det politiske, det samfunnsmessige påvirker hva vi gjør privat. Det politiske, det samfunnsmessige idealet påvirker oss til hva vi tenner på, til hva vi syns er OK å gjøre i senga, til hvem vi syns det er OK å gjøre det med, og i hvilke situasjoner. Så lenge samfunnet aksepterer at menn kan kjøpe og bruke mennesker, så lenge vil flere vil læres opp til at dette er akseptabelt og sexy. Vi må forhindre at det læres! Vi må kjempe mot all den ideologien som knytter seksualitet til vold og til dominans og underkastelse. Vi kan aldri si at vi er ferdige med kampen om lyst og tenning en gang for alle.
De grensesprengende og deprimerende nyhetene har stått i kø etter årsskiftet. Det hender at det topper seg og at sjøl innbitte aktivister får nok. En av de hippe og fræsje journalistene i P3 legger ut linker til dyre- og barneporno på hjemmesidene sine og viser vei på internettområdet til NRK. Han gir en tam unnskyldning i avisene etterpå, og dermed er NRK tydeligvis ferdige med den saken. VG har tre siders om pornofilmens Oscarutdeling i USA, et godt påskudd for fyldig dekning av bryst og kjønnsorgan. Det statseide Cinematoteket skal arrangere pornofilmfestival og se på det kunstneriske innholdet i forbudte filmer som Deep Throat. En film Linda Lovelace sier var en eneste stor voldtekt av henne. Det skal de sitte og ta intellektuelt inn over seg har vi forstått.
Det foreløpige siste denne uka har vært en dom i Oslo der en voldtektsmann har fått nedsatt straff fordi den psykiske belastning har vært så stor for ham, ettersom offeret er hiv-smittet. Hvordan hennes psykiske tilstand er, voldtatt og dødssjuk, kan vi bare tenke oss
Porno- og prostitusjonsindustrien prøver seg igjen og igjen. Og de får god hjelp av journalister, media og domstoler. De flytter grenser, de forsøker å utdype sexmarkedet til å gjelde ikke bare voksne eller halvvoksne narkomane kvinner, men også gamle, funksjonshemma, barn, dyr. Kampen er evig, den varer helt til pornoindustrien er knust, til undertrykkinga er vekk, til kvinnene er fri! At et samfunn aksepterer vold mot kvinner, enten dette nå dreier seg om voldtekt, mishandling eller prostitusjon rammer nemlig ikke bare de kvinner som er i situasjonen. Det rammer alle kvinner. Prostitusjon dreier seg faktisk ikke først og fremst om utslåtte kvinner og sosiale problem.
Prostitusjon dreier seg om menn. Om menns kvinnesyn, menns makt og menns penger. Og menns bruk av og vold mot kvinner. Om ideen om at en spesiell kategori av kvinner, gjerne de fattige og utslåtte, skal stå til seksuell disposisjon for menn av alle kategorier!