Innlegg i Klassekampen av Trude Håland og Ane Stø, trykket 26/6 2003
Anders Dalsaune Jansen og Jørgen Strickert (J&S) starter sin kronikk 12.6 med å nekte å diskutere med Kvinnegruppa Ottar fordi vi beskylder dem for å ville "runke til pornobladene sine med god samvittighet. Å ville trekke en "intellektuell" debatt om porno ned på et så vulgært og privat nivå er åpenbart ondt og et uttrykk for feministiske vrangforestillinger.
Det virker som om jentene, og de av gutta i RU som skjønner at pornokampen er mer enn et teselskap, har blitt spilt av banen av J&S sin kvasi-akademiske tjolahopp-argumentasjon. Det er urovekkende at ingen av RU-jentene deltar i debatten og det bø r være et varsko for alle feminister når det er gutta som får fronte organisasjonens politikk på pornospørsmålet. Vi har venta i det lengste på at andre stemmer fra RU skulle komme fram, men det er tydelig at organisasjonen har et mer alvorlig problem enn noen løse kanoner i ledelsen. Som hardbarka feminister er vi nå nødt til å spørre: Hvordan står det til med kjønnsmakta i Rød Ungdom?
Hvis man ser bort fra at vi lever i et kapitalistisk samfunn og i et patriarkat, kan man fort kortslutte når man prøver å analyserer verden. At Rolness gjør det, er så sin sak, at RU gjør det er en skandale. I tre kronikker har J&S diskutert porno med seg sjøl uten en eneste gang å nevne ordet makt. Hvordan er det mulig å representere en revolusjonær ungdomsorganisasjon uten å ha et maktperspektiv på den verden dere vil forandre? Kan det tenkes at det passer gutta i RU best å ikke snakke om makt når de diskuterer kjønn og feminisme? Og at det er gutta som får legge premissene for hva som skal diskuteres?
På mystisk vis har RUs gutteutvalg klart å omdefinere feminisme fra å være kamp mot seksualisert undertrykking til å bli en kamp for seksuell frihet. "Vi synes det er viktig at venstresida og kvinnebevegelsen kjemper for en liberal og fordomsfri seksualpolitikk som ikke kan oppfattes som begrensende, snever eller moralistisk.", skriver J&S. Dette er fullstendig misforstå tt. I en verden der menn gis seksuelle rettigheter over kvinner, og der seksualisert vold er den største trusselen mot kvinners liv og helse er det tvert imot kvinnebevegelsens oppgave å begrense menns seksuelle frihet. Derfor er for eksempel svenskenes kriminalisering av horekunder noe av det viktigste som har skjedd i kampen mot kvinnehandel. Det er ikke et problem at menn føler skyld og skam nå r de misbruker kvinner. Poenget er at menns seksuelle rettigheter går på bekostning av kvinners frihet. Dette handler om makt og det handler om at i et undertrykkende samfunn blir liberalisme et forsvar for de mektiges frihet. J&S forklarer videre at de ikke kan være i mot noe bare fordi noen føler seg undertrykt: "Det som kan virke forrående og nedverdigende for noen kan være frigjørende og deilig for andre". Ja, tenk. Imperialismen har vært frigjørende og deilig for mange i Europa, mens den har vært forrående og nedverdigende for 3.verden. Her er vi faktisk nødt til å velge side!
Ved å blande sammen kampen mot seksualisert undertrykking med kampen for seksuell frihet har J&S valgt side. Seksualisert undertrykking er et begrep på den strukturelle og private volden som rammer kvinner og som har en seksuell form. For eksempel voldtekt, prostitusjon, seksuell trakassering og kjønnslemlestelse. Å hevde at kampen for flere orgasmer er sidestilt med, eller overordna, kampen mot vold mot kvinner er ikke bare dumt, men en livsfarlig avsporing.
Guttekampen står åpenbart sterkere enn jentekampen i RU fortida. En feminisme som ikke innser at kvinner ikke bare er undertrykt av et abstrakt "system", men av de menn de kjenner og omgås, er ingen feminisme. Den enkelte mann, også i Rød Ungdom, har personlig interesse av at kvinneundertrykkinga opprettholdes. Ved å tilsløre dette maktforholdet kan gutta fortsette i sin privilegerte posisjon. Det er derfor ikke overraskende at J&S blir sutrete når vi på peker at hensikten med å reise debatten om en revolusjonær pornoindustri egentlig er å mele sin egen kake. Det er alltid mest behagelig for menn med makt å late som at de ikke har egne interesser.
Hvordan vi definerer ting i verden, er et politisk spørsmål. Det blir ikke mindre krig om man kaller det for fred, pornoindustrien blir heller ikke mindre kvinneundertrykkende om vi sier at den er frigjørende. Når ledende pe rsoner i en organisasjon på venstresida prøver å definere undertrykking som frigjøring, er det like nødvendig å slåss mot dette som mot eksterne fiender. Vi håper Rød Ungdom ikke har gitt opp kampen mot porno.