Kronikk i Klassekampen av Asta Beate Håland og Ane Stø, Torsdag 5. juni, 2003
Å støtte seg på Rolness` definisjon av porno er like meningsfylt for pornokampen som å støtte seg på Høyres definisjon av kapitalisme som grunnlag for en revolusjonær bevegelse.
Vi har ikke deltatt mye i debatten om boka til Rolness, og årsaken til det er at vi verken finner den viktig eller god. Men når ledende medlemmer i Rød Ungdom skriver dobbelkronikk om porno 27. og 28. mai, der de stort sett ikke kommer med andre argumenter enn at pornomotstanderne er dumme (frelste og fulle av folkeforakt) og gir Rolness skryt for å ha skrevet «ei lærerik og tankevekkende bok», reagerer vi. Og vi skjønner at mannssolidariteten står sterkt, når kronikkforfatterne klarer å oppsummere AKPs åpne debattmøte med Rolness som at stakkars lille Rolness ble trakassert av de slemme feministene. Vi opplevde tvert om at Rolness tok i bruk den klassiske mannlige herskerteknikken; Ta ordet og behold det! Som godt skolerte feminister, har vi ryggmargsreflekser på sånt også vi, og vi nekter å la en politisk diskusjon bli redusert til en spørsmålsrunde til foreleser.
Definisjonsmakt
Alt opprør og politisk kamp innebærer også kamp om definisjoner. Dalsaune Jansen/Strickert er enige med Rolness i at porno er: «seksuelle fremstillinger som søker å være opphissende». Å støtte seg på Rolness` definisjon av porno er like meningsfylt for pornokampen som å støtte seg på Høyres definisjon av kapitalisme som grunnlag for en revolusjonær bevegelse. Vi tør påstå at kvinnebevegelsens pornoforståelse har større gjennomslag «hos folk flest» enn RUs definisjon av kapitalisme. Og sjøl Rolness mener jo at vi har folkeflertallet med oss i vår motstand mot liberalisering av pornoloven. Det er en viktig grunn til at han er så opprørt og til at han måtte skrive bok om det!
Vold mot kvinner?!
Det er ikke det feminismen dreier seg om, det har i alle fall Rolness og kanskje også Dalsaune Jansen/Strickert skjønt, det dreier seg om å gjenerobre den kvinnelige seksualiteten. Til dette «feministiske» prosjektet, trenger de kvinner som er til salgs og kan brette seg ut for oss. Enten dette nå er i blader, på film eller på bordellene på hjørnet. Kunne vi bare slutte med alt dette snakket om strukturer og hvem disse kvinnene skal være, så gutta kan få runke i fred. Rolness har truffet dem han, de i Los Angeles i alle fall, som er enige med ham. De har alle valgt det selv og er ikke undertrykte, de har makt og definisjonsrett. Og mor og far sitter stolte på pornobransjens Oscar! Og penger tjener de, mange penger!
Lett for seg
Rolness gjør det enkelt for seg. Først tar han et harmdirrende oppgjør med den ondsinnede konspirasjonen som radikalfeministene står bak her i landet, deretter «dissekerer» han «våre» teoretikere og premissleverandører. Dworkin og Mackinnon, som Rolness legger mye arbeid i å framstille som lesbiske separatister, er begge politiske aktivister og teoretikere i USA. Men, men, de er jo mye kjekkere å analysere enn våre program. Ikke er de her, og ikke kan de lese boka. Rolness avgrenser seg fra å diskutere prostitusjon, pornografien er løsrevet både fra samfunnet og annen kjønnshandel i boka hans. Likevel kryper den fram underveis. Han skriver om sexarbeidere på jobben, og at det største problemet de har med «yrkesvalget» sitt, er at de blir stigmatiserte av resten av samfunnet, først og fremst av kristenmoralister og radikalfeminister. Han skriver om å velge å selge seg som et legitimt valg som bør og skal respekteres. Da er vi faktisk på samme planet likevel. Vi mener det ikke er en mannlig rettighet å kjøpe seg tilgang til andre sine kropper, verken på bordell eller i overført betydning på film eller i blader. Der står vi. Og der står vi godt og stødig. Og det fører oss også til Dalsaune Jansen/ Strickerts spørsmål: «Hva er det med pornoen som er forkastelig i seg sjøl?»
Et overgrep
Vi mener at porno i seg sjøl er overgrep mot kvinnene som vises fram i den, men vi mener også at porno både forsterker og legitimerer den delen av mannlig seksualitet som forårsaker overgrep, vold og slavehandel. Vi må faktisk diskutere de tusener på millioner av Lilja4ever som finnes der ute. Slaveri er et forhold der mennesker er fratatt retten til å bestemme over seg selv. Makten ligger i andres hender. Både feminister og FN definerer prostitusjon som slaveri. Dette systemet, likt andre undertrykkende systemer, er basert på tausheten til ofrene og er avhengig av en sosial enighet om at prostitusjon er akseptert som et nødvendig onde. Vi lever i et patriarkat. Vårt samfunn ser på ydmykelse og underordning av kvinner som naturlig. Konsekvensene er at mange lærer å tenne seksuelt av disse mønstrene. Vi som feminister må se det ekstreme, altså vold mot kvinner, i lys av den normale kvinneundertrykkingen i samfunnet, for å forstå hva som skjer. Vold mot kvinner er ikke bare de utstøtte sin reaksjon på ekstreme eller uvanlige handlinger. Det er et ledd i en gjennomgripende kjønnskultur.
Rammer alle kvinner
Kvinner og menn er formelt likestilte, men virkeligheten er en annen. Det er absurd at vi igjen og igjen må argumentere for at kvinneundertrykking finnes, når vi alltid er omgitt av den. Gjennom reklame, gjennom kjønns-stereotypier, gjennom fordeling av makt og eiendom, gjennom den materielle og fysiske virkeligheten som omgir oss. Gjennom det pornografiske bildet av seksualitet som holder på å bli normalt. At et samfunn aksepterer vold mot kvinner, enten det dreier seg om voldtekt, mishandling eller prostitusjon, rammer ikke bare de kvinner som er i situasjonen. Det rammer alle kvinner.Vi mener at porno og prostitusjon stort sett dreier seg om menn. Bortsett fra at det kan belegges rent matematisk det er mange kunder for hver hore er det et allment og strukturelt problem.
Når det ene kjønnet er underordnet det andre, blir det en sosiologisk og seksuell konsekvens at vi erotiserer makten så vel som volden. Ettersom vi alle er oppvokst i et samfunn som erotiserer undertrykking av kvinner, er det noe vi alle bærer på. Som samfunnsopprørere må vi ha større og lengre perspektiv enn hva som tenner oss. De politiske konsekvensene er blant annet en enorm import av fattige unge kvinner til bordellene i de rike landene, og en ditto eksport av rike menn til de fattige landene. Det synes vi er større konsekvenser å bry seg med, enn at revolusjonens unge menn ikke får runke til pornobladene sine med god samvittighet. Vårt standpunkt er prinsipielt, og ikke basert på hva som skal til for å få økt oppslutning.