Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland 31/12 2005
I 2005 var det valg. Dessuten hadde partiene landsmøter, der kvinnesakene var de store stridsspørsmålene. Hadde du glemt det? Det var pensjonsreform, avvikling av abortnemdene, manglende barnehager, kriminalisering av horekunder, kvotering i partiorgan og/eller bedriftsstyrer. Motsetningene gikk på kryss og tvers, ifølge mediene. Mon det? Kjønnsmakt og feminisme er nesten usynlig på den politiske dagsorden i Norge.
Hvorfor tjener hjelpepleiere mye mindre enn brannmenn? Hvorfor er det kvinner som er hjemme med kontantstøtte, og etterpå arbeider deltid?
For oss feminister er det den største utfordringen i 2006 (som i alle andre år); å få venstresida, (og for så vidt alle andre), til å innse at enkelte saker bare kan forklares med utgangspunkt i kjønn. Og å få dem til å bruke denne innsikten, i praktisk politikk.
Da regjeringen var ny, var hele regjeringsapparatet reint og hvitt. Innvandrerne var ikke representert. Dette ville aldri blitt akseptert dersom det dreide seg om kvinnerepresentasjonen, skrev kritikerne: Innvandrere, SVere og journalister. Til opplysning: Kvinner er ingen minoritet! Vi er majoriteten i samfunnet som helhet, og på venstresida i særdeleshet. Det skulle ingen tro. En sak er at det ikke merkes verken på Dagsrevyen eller Børsen. En helt annen sak er det at vi heller ikke merker det når venstresidens organisasjoner og partier fordeler penger, makt og innflytelse.
Kvinneforskning blir omdøpt til kjønnsforskning. Likestillingssenteret blir nedlagt, -all diskriminering er like ille. Arbeiderpartiets kvinnebevegelse blir nedlagt etter vedtaket om 50% kvinnerepresentasjon. Vi så hvor mye det var verdt når det kom til stykket, menn i AP blir ministre og kvinnene personlige rådgivere. Det er helt tilfeldig og skyldes som alltid at det er så mange dyktige menn.
Miljøorganisasjonene får 30 millioner over Statsbudsjettet hvert år, mens kvinneorganisasjonene får 1.7 millioner på deling, og kvinneorganisasjoner er et vidt begrep, så foreningen av ufrivillige barnløse får også fra potten av likestillingsmidler. Det synes å være bred politisk enighet om at kjønn ikke skal bestemme politisk perspektiv. SV kaller seg nå et feministisk parti, uten at noen merker noe til det. Partiet gikk imot Pensjonsreformen utfra et fagforeningsperspektiv, og ikke kjønnsperspektivet. Jeg har aldri hørt Kristin Halvorsen ta ordet kvinneperspektiv eller feminisme i sin munn.
Det finnes da viktigere saker, som krig og fattigdom, privatisering av offentlig sektor, pensjonsreform, skattepolitikk, rasisme og homofobi. Kvinnene får vente! For venstresida er kampen om porno, prostitusjon, kjønnslemlesting, lønn for kjønn, skjønnhetstyrrani, seksuell trakassering, voldtekt, menneskelige og demokratiske rettigheter for halve befolkningen, for venstresiden er dette ofte uvesentligheter eller splittende. Kvinnesakene får vente, eller overlates til kvinneorganisasjonene(som ikke får penger) Mens …..Og vente. Og vente. Helt til 2007? Eller skal vi slutte å finne oss i det?