Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 11. juni 2007
Glam-faktoren er høy både i porno- og gangsterverdenen
Dokumentarfilmen som går på norske kinoer akkurat nå om Porno-Rocco og kjæresten hans viser det unge paret på vill flukt fra Namsmannen og en pornoprofitør i stadig større pengekrise. Framstillinga av hans økonomiske problemer var en av grunnene til at Porno-Rocco prøvde å stoppe filmen, i tillegg til at filmen viser at han går på anti-depressiva, og åpenbart sliter litt med seg selv. Men pengeproblemer passer ikke helt godt inn i imaget som pornomagnat. Det er viktig for pornoindustrien også å ha en aura av penger og luksus. Glam-faktoren er høy både i porno- og gangsterverden.
I boka ”Smarte skurker, grådige gubber” beskriver forfatteren Bjørn Olav Jahr Finance Credits storhetsdager, før bedriften gikk konkurs med 1.4 milliarder i gjeld og før eierne Stensrud og Kristoffersen ble idømt lange fengselsstraffer for bedrageri. En av episodene som beskrives i boka, er et seminar i København hvor 11 mannlige ledere spiste middag på eksklusive St. Giles Kloster og drakk vin til 18.000 kroner flaska. Etter middagen hadde Kristoffersen bestilt 13 damer, tre dobbeltsenger og et konferanserom på SAS-hotellet. Alt ble dekket av kontoen som gikk under navnet Fittekontoen.
Ole Christian Bach ble rikskjendis i forbindelse med at han i 1988 ble dømt til fire års fengsel for bedrageri for til sammen 40 millioner kroner. Saken gikk under betegnelsen Bach-pyramiden. Siden ble han administrerende direktør for pornokonsernet Beathe Uhse (som han også stjal penger fra) da konsernet etablerte seg i Norden i 2000. Sjøl demonstrerte jeg flere ganger utenfor utestedet Børsen i Stavanger på 90-tallet, der Dan Pettersen (nå dømt for NOKAS ranet) tjente penger på stripping og rå kvinneforakt.
Påtagelig ofte er ”vanlig” kriminalitet og ”vanlige” kriminelle blandet inn i den lysskye sektoren som heter porno og prostitusjon. Eksemplene over illustrerer dette godt. Men når norske myndigheter diskuterer holdningsendringer eller handlingsplaner mot trafficking og kjønnshandel, så er ikke økonomiske interesser i andre sektorer et tema. Da snakker Storberget om kyniske bakmenn og halliker, mens det er påfallende taust om det godt kjente faktum at disse milliardene som er i omløp i menneskehandelen, også er inneblandet i den etter hvert store sekken som heter svart økonomi.
Våpen og narkotika, prostitusjon og menneskehandel utgjør de sentrale satsingsområdene for de store forbrytersyndikatene. Bare menneskehandelen alene innbringer årlig rundt 90- 100 milliarder kroner, ifølge Interpol. I tillegg kommer, en gigantisk lovlig pornoindustri, og en like stor prostitusjonssektor. Fire millioner kvinner og jenter blir kjøpt og solgt verden over – enten inn i ekteskap, prostitusjon eller slaveri (tall fra FNs Befolkningsfond 2002), 700 000 kvinner blir solgt til lokale prostitusjonsmarkeder i Europa. Mange av kvinnene blir trafikkert inn i prostitusjonen i Norge. Og alt dette blandet sammen med annen kriminell virksomhet, multinasjonale konserner og internasjonal mafia.
Kapitalflyten i verden har blitt liberalisert, de forskjellige finansmiljøene transporterer pengene sine til skatte- og finansparadiser, vasker dem hvite der om nødvendig, sprer pengene sine på en drøss med kontoer i ulike banker over hele verden, oppretter et konglomerat av stråselskaper, og driver sin lysskye virksomhet i ly av bankenes regler om taushet og hemmelighold.
FN har lenge prøvd å arbeide med en plan mot organisert kriminalitet i verden. Men vestlige regjeringer, USAs, Englands, Tysklands og Frankrikes, la før angrepene på Pentagon og World Trade senter sjelden noen entusiasme for dagen når det gjaldt bekjempelse av hvitvasking av kapital og inngrep overfor skatteparadisene. Ingen kunne jo vite hva slike inngrep kunne rulle opp av korrupsjon og skandaler i ”respektable” forretninger og bedrifter. Og sjøl nå, når USA har presset fram nye lover for bankene i skatteparadisene i sin ”kamp mot terror”, er det vanskelig, ja så å si umulig å trenge gjennom og finne de enorme beløpene som blir hvitvasket og inntjent gjennom organisert kriminalitet.
I verden i dag tar det omlag tjue minutter for et hvilket som helst pengebeløp å krysse verden. Milliarder av dollar flyter hver dag fra den ene kanten av kloden til den andre. Handelsvaren kan være heroin fra Afghanistan, våpen fra Sør-Afrika, ulovlig olje fra Irak, eller kvinner og barn. I motsetning til andre handelsvarene, så kan kvinner og barn selges mange ganger. Både som levende mennesker, eller på glansa papir, eller som filmede overgrep på nettet. Og de kan til og med ofte selges lovlig. Derfor er det bra vi nå skal kriminalisere horekundene, ellers kan vi bare drømme om å ramme denne industrien.