Innlegg i Bergens Tidende av Ane Kristine Aadland, 10. mai 2009
Bergens Tidende slår 4. mai opp at gateprostitusjonen i Bergen er uendret fire måneder etter at loven som gjør det forbudt å kjøpe prostituerte trådte i kraft. Ifølge utekontakten og politiet er det fortsatt like mange gateprostituerte i Bergen som det var i fjor på denne tida.
Den nye loven om sexkjøp som trådte i kraft ved nyttår har til hensikt å redusere prostitusjonen gjennom å redusere etterspørselen, altså at færre menn vil kjøpe prostituerte når det er forbudt. Ifølge artikkelen i BT er også dette tilfelle: Utekontaktens Else Utne Berg sier at det er færre kunder, mer konkurranse blant de prostituerte og at de kundene som fins er mer forsiktige.
Uttalelsene til både politiet og utekontakten bekrefter dermed at loven faktisk har en effekt, men budskapet i artikkelen er likevel at loven er meningsløs, noe som sannsynligvis har med politiets og utekontaktens standpunkt til den nye loven å gjøre.
For oss som følger godt med på innføringen (og håndhevingen) av den nye loven, er ikke oppslaget i BT overraskende. Effekten av den nye loven er avhengig av at politiet faktisk gjør den jobben de er satt til å gjøre. Fra Oslo og Stavanger meldes det om at gateprostitusjonen har minsket betraktelig. Politiet i disse byene tar den nye loven på alvor og har arrestert og bøtelagt flere horekunder. Det er åpenbart at en solid nedgang i prostitusjonstrafikken i Bergen er avhengig av at politiet ikke bare står og ser på. Det er vanskelig å tenke seg at dette ville vært akseptabel politioppførsel overfor andre former for lovbrudd.
Politiets jobb er verken å telle prostituerte på Strandkaien eller å ”registrere” at det fortsatt foregår handel med kvinner der, men å faktisk arrestere de mennene som holder handelen i gang. Om politimyndighetene i Bergen er tilhengere eller motstandere av sexkjøpsloven er fullstendig irrelevant ettersom politiets oppgave ikke er å vurdere lover, men å håndheve dem.