Innlegg av Anne Kalvig i Stavanger Aftenblad 17. mars 2011
FN-studentene, en hittil ukjent aktør på Stavangers organisasjonsscene, velger å tre ut av anonymiteten gjennom en bredside mot alle som er i mot prostitusjon. Leder Ruben Tumert Hansen skisserer i innlegget ”Egoistisk prostitusjonsdebatt” opp et høyst uklart bilde av debatten og prostitusjonsproblematikken generelt. Hans egoisme-refs i alle retninger er skjemmet av mangel på kunnskap, innsikt og forståelse, og toppes med en god dose naivisme koblet med androsentrisme (mannsvinkling) – en kombinasjon som passer makthavere av ulike slag meget vel.
Gjennom bl.a. å vise til en blogg med tre følgere, slår Hansen fast det motsatte av hva hans moderorganisasjon har arbeidet for skape forståelse for i årtier. ”Prostitusjon er ikke synonymt med tvang, verken fysisk eller økonomisk”, og heller ikke med menneskehandel, fremholder han. Så hva er det da, Hansen, frie, kjekke valg? Tror du virkelig du skal klare å sette denne debatten fem-ti år tilbake? Palermoprotokollen (FN), ratifisert i 2003, er en fortsettelse av FN-konvensjonen av 1949 samt FNs Kvinnekonvensjon av 1979 og erklæringen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995. I alle disse dokumentene og erklæringene slås det utvetydig fast av prostitusjon er seksuelt slaveri og vold mot kvinner, at det ikke er forenelig med menneskets verd og verdighet og at offerets samtykke er uten betydning – fordi man bl.a. legger en nyansert maktanalyse av menneskers ulike posisjoner til grunn. Kanskje FN-studentene skulle lese disse dokumentene og innarbeide betydningen av dem, før de kaster seg inn i debatten som FN-representanter?
Hansen slår også fast at Sosialistisk Ungdoms påstand om at forbudet mot kjøp av prostitusjon har vært effektivt, er feil. Han viser da til Kirkens Bymisjon som melder om færre gateprostituerte, men flere ofre for menneskehandel den senere tid. Men det er Hansen som tar feil – loven skal, i tråd med FN-intensjonene, straffe den som utnytter andres sårbarhet (i hovedsak menn), bidra til likestilling og hindre rekruttering til prostitusjon. Sverige har minimert prostitusjonen og endret folks forståelse av prostitusjon som følge av loven. At hjelpearbeidet hos oss svikter, er en annen, og svært alvorlig sak. At ikke politiet får nok og prioriterer nok ressurser for å håndheve loven, slik at ingen menn i Stavanger synes det er ok å kjøpe nigerianske kvinner, er også et kjernemoment her. Men i stedet for å rette skytset sitt mot et utilstrekkelig hjelpeapparat, mot utilstrekkelig politisk vilje til å håndheve loven og til å hjelpe ofre for menneskehandel, snur altså Hansen saken på hodet. Hvis sak er det FN-studentene egentlig taler? Det hele blir jo ikke fullt så sublimt, når Hansen plutselig, kanskje uten å merke det selv, går over til å omtale ”sexarbeidere” i stedet for prostituerte. Det er prostitusjonslobbyen som bruker dette ordet, Hansen, og du bør være klar over hvor du til en hver tid plasserer deg i debatten. Du røper deg som en som i fullt alvor vurderer misbruk av andres kropper, som ”u-hjelp”. Dette er ikke moderorganisasjonen din verdig.
FN-studentenes selvintroduserende mageplask blir totalt, når Hansen avslutningsvis sammenligner prostituerte med arbeidere og soldater, som ”trengs” ulike steder i verden. Hjelpe og trøste – når studentorganisasjonen til menneskerettighetenes opphav avslører et så til de grader instrumentelt menneskesyn, er det virkelig å håpe at noen mer erfarne i FN-systemet kan gi veiledning og bistand til disse studentene!